Sex og bipolar lidelse

Både psykisk helse og seksualitet er grunnleggende sider av det å være menneske og spiller betydelige rolle i hverdagstrivsel og livskvalitet. Alle har vi en psykisk helse (eller uhelse), og de fleste av oss har også en seksualdrift. Dette merker vi hver eneste dag. Helsa vår, og hvordan vi generelt føler oss, påvirker sexlysten vår i ganske stor grad.

Silhouette av naken kvinne som holder en hjerne foran vagina. Tekst på bildet: Psykisk helse = seksuell helse

Forestill deg at du våkner man opp på rett side av senga og bare merker at dette blir en bra dag. Kanskje har du litt ekstra energi, har sovet godt, og forrige ukes bekymringer har ordet seg, én etter én. Humøret er godt, og jammen smitter det litt over på samboeren din også. Med godt humør og “litt ekstra på tanken” kan man føler du deg kanskje mer selvsikker, avslappet og åpen for intimitet. Det kan både øke sexlysten og evnen til å ta initiativ til sex. Også interessen for å eksperimentere og prøve ut nye ting kan våkne til liv. Kroppen funker, hodet funker, og det mellom beina det våkner til liv det også.

På den andre siden kan sexlysten påvirkes negativt av ting som stress, angst, depresjon og generelle belastninger og bekymringer. Har man sovet lite, har hodet er fullt av bekymringer og man konstant opplever å føle seg “på felgen” så virker det stikk motsatt. Energien mangler. Lysten uteblir. Og skulle det likevel krible litt der nede, så er det enklere å ta seg en kjapp en selv, og slippe å forholde seg til forpliktelsen ved å samtidig skulle tilfredsstille motparten. Dette påvirker selvsagt sexlivet. For begge parter.

Fysisk og psykisk helse påvirker sexlivet vårt direkte.

Sexlivet kan være en liten berg og dalbane

De fleste av oss som har levd en stund, har erfart opp og nedturer i livet. Både i relasjoner, følelsesliv og i sexlivet. Når man blir foreldre, så er det mange som går seg på den første sexliv-smellen. Den lille gråter om natta, og krever sitt døgnet rundt. Egentid og kjærestetid blir mangelvare. Parterapeut Stine Odden Hagen har tidligere skrevet en artikkel her på snakkomsex.no om noe av dette. Ofte kan man oppleve å være så sliten at man opplever å ikke strekke til noe sted, verken som partner, forelder eller arbeidstaker. Når alle sider av livet “krever” av oss og vi ikke har mer å gi, så kommer sex ofte langt ned på prioriteringslisten.

At det går opp og ned i livet, det er normalt. At romantikken flater ut, tar seg opp, flater ut, tar seg opp igjen og så videre er helt vanlig. Og det samme gjelder livslyst og sexlivet. Vi har gode perioder, og vi har dårligere perioder. Litt berg og dalbane er normalt.

Sexlivet kan også være en heftig berg og dalbane

Alt vi opplever i hverdagen, og hvordan vi forholder oss til det vi opplever, det påvirker oss fysisk og psykisk.

Noen er utrustet med vide og robuste toleransevindu. Tålegrensen ligger høyt, og kapasiteten til å håndtere livets belastninger er stor. Andre igjen, er mer sårbare og har mindre indre eller ytre ressurser til å håndtere livets utfordringer.

Livet er ikke rettferdig. Det har det aldri vært. Noen blir rett og slett utsatt for større belastninger enn andre, og godene er ikke jevnt fordelt. Noen er født inn i gode sosiale og økonomiske forhold. Andre ikke. Noen er utrustet med en sterk helse og psyke. Andre ikke. Økonomi, utdanning, helse, sosiale sammenhenger og til og med genetikken vår gjør utslag i hvilke belastninger vi opplever i hverdagen. Og ikke minst hvordan vi evner å takle dem.

Berg og dalbane. Illustrerer hvordan sexlivet ved bipolar lidelse kan ha store oppturer og dype daler

Noen ganger så er det rett og slett slik at vi ikke takler livet. Vi takler ikke oss selv eller andre. Psyken svikter. Og med det så påvirkes gjerne både den gode vurderingsevnen, livslysten, energien, søvnen og konsentrasjonsevnen.

Psykisk helse er så grunnleggende del av oss at den påvirker de aller fleste sider av livet. Psykisk helse er noe vi alle har, og på samme måte som den fysiske helsa vår kan svikte, så kan også den psykiske helsa svikte. Man blir rett og slett syk. Det er gjerne da man plutselig opplever at følelseslivet minner mer om den heftige “Thundercoaster” på Tusenfryd, enn den hverdagslige og småbarnsvennlige berg og dalbanen “Dragen” på Thomas Tivoli.

Bipolar lidelse er en av mange måter den psykiske helsa kan svikte på, og det er dette resten av artikkelen vil handle om. Nærmere bestemt, hvordan bipolar lidelse kan påvirke seksuallivet.

For med bipolar lidelse kan sexlivet utarte seg som en virkelig heftig berg og dalbane.

Hva er bipolar lidelse?

Bipolar lidelse er en av mange psykiske lidelser og tilstander som kan påvirke og gripe inn i livet generelt, og i seksualiteten. Men hva er egentlig bipolar lidelse?

Mental health, depression and woman with bipolar laughing in dark studio. Girl with schizophrenia,

Bipolar lidelse er en psykisk lidelse som kjennetegnes av ustabile humørsvingninger. Personer med bipolar lidelse (“manisk-depressiv lidelse”) opplever perioder med mani, hvor de er ekstremt oppstemte, energiske og impulsive, og perioder med depresjon, hvor de føler seg nedstemte, håpløse og mangler energi. Det finnes flere typer bipolar lidelse, inkludert bipolar I, bipolar II og cyklotymi, som varierer i intensitet og varighet av symptomene.

Felles for tilstandene som dekkes av bipolaritet er at man opplever svingninger i stemningsleiet som er markant større enn det som er vanlig. Det er ikke uvanlig at man både i depressive og maniske faser kan ha behov for sykehusinnleggelse. I depressive faser kan man i perioder har risiko for å ta sitt eget liv, eller man blir sengeliggende og følger ikke opp grunnleggende ting i livet sitt som å betale regningene sine eller å dekke grunnleggende behov som mat og hygiene. I maniske faser opplever mange å gjøre ugjennomtenkte handlinger, sette økonomien over styr (kjøpe ting man ikke har råd til), blamere seg sosialt, og å sette i gang med mange samtidige prosjekter hvor man ikke makter å fullføre noen av dem men ender opp med å lage et stort kaos i livet sitt. Ofte merker man heller ikke at man har behov for søvn.

Prevalensen (forekomst/hyppighet) av bipolar lidelse varierer, avhengig av hvor og hvordan forskningsstudier har blitt gjennomført. Ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO) er den globale prevalensen av bipolar lidelse omtrent 2,4%. I Norge er det estimert at rundt 1-2% av befolkningen har bipolar lidelse.

Bipolar lidelse og sex – dette antyder forskningen

Forstudien “Bipolar disorder and sexuality: a preliminary qualitative pilot study” (Krogh, H.B., Vinberg, M., Mortensen, G.L. et al., 2023) publisert i “International Journal of Bipolar Disorders”, har gitt nye og interessante (midlertidige) funn rundt sammenhengene mellom bipolar lidelse og seksualitet.

Bakgrunnen for studien er erkjennelsen av at individer med psykiske helseproblemer, inkludert de med BD, ofte opplever seksuelle problemer som kan påvirke intime relasjoner og livskvalitet. Tidligere forskning har vist at seksuell funksjon kan påvirkes av stemningssvingninger hos personer med bipolar lidelse, med mulig hyperseksuell interesse under maniske episoder og lav seksuell interesse under depressive episoder. Disse funnene er imidlertid hovedsakelig basert på kvantitative studier, og det har vært en mangel på kvalitativ forskning som dykker dypere inn i hvordan individer med BD opplever og forstår sin egen seksualitet i sammenheng med lidelsen.

Studien ble derfor designet for å gi en dypere innsikt i hvordan bipolar lidelse påvirker seksuell lyst, atferd, tanker og følelser relatert til seksuelle spørsmål, samt innvirkningen på intime forhold og seksuell identitet. Ved å bruke kvalitative metoder, som dybdeintervjuer med personer diagnostisert med bipolar lidelse, ønsket forskerne å bidra til en bedre forståelse av de dynamikken mellom bipolaritet og seksualitet.

Studien ble gjennomført gjennom kvalitative intervjuer med fem pasienter (tre kvinner og to menn) med diagnosen bipolar lidelse. Pasientene ble inkludert fra en poliklinikk i København, hvor alle pasientene gjennomgikk en 2-årig kombinert medisinsk og psykologisk behandling.

Begrensninger i forskningen

Siden dette er en forstudie så var antallet deltakere (pasienter) lavt. Det medfører en naturlig svakhet i studien. Resultatene er uansett i tråd med tidligere forskning på temaet, og bringer med seg en ny dybde på et lite utforsket tema.

Forstudien har samtidig brakt et par nye og interessante observasjoner til torgs som i fremtiden bør undersøkes nærmere:

Kjønn påvirker hvordan seksuell atferd uttrykker seg ved bipolar depresjon. Dette kan gi ny innsikt som ikke har vært like tydelig i tidligere studier.
Seksuell atferd i ungdomsårene: Studien antyder en mulig sammenheng mellom tidlig seksuell atferd og senere utvikling av bipolar lidelse, noe som kan være et nytt forskningsområde som ikke har vært grundig undersøkt tidligere.

Konsekvenser for sexdrift

Deltakerne i studien har gjennom intervjuet fortalt og beskrevet sin egen seksualitet og seksuelle historikk. Gjennom deres beskrivelser fra sine egne liv har det tegnet seg et ganske problemfylt bilde av den bipolare lidelsens konsekvenser for relasjonsdannelse og seksualliv.

Bilde av et par som ligger i sengen, har problemer med sexlivet

Sex i manisk fase

Personer med bipolar lidelse opplever ofte økt seksualdrift under maniske faser. Denne økningen i libido kan føre til hyppigere og noen ganger eksperimentelle seksuelle interaksjoner. Deltakerne i den nevnte studien beskrev denne fasen som å være preget av en sterk indre trang eller press for å ha seksuell aktivitet. Deres seksuelle oppførsel under maniske faser ble ofte beskrevet som gledelig og uten skam.

Sex i depressiv fase

Under depressive episoder rapporteres det en merkbar nedgang i seksuell interesse og aktivitet. Dette uttrykte seg imidlertid ikke likt på tvers av kjønn. Mens kvinner rapporterte en lavere sexlyst, engasjerte menn seg noen ganger heller i selvdestruktiv seksuell atferd. Dette kunne for eksempel være risikofylt seksuell atferd eller seksuelle handlinger som ikke nødvendigvis var drevet av genuin lyst, men heller som et uttrykk for negative følelser eller som en måte å håndtere depresjonsfølelsen på.

Seksualitet og ungdom

Deltakerne reflekterte over sin seksuelle atferd i ungdommen, og la merke til at de var mer seksuelt utagerende enn sine jevnaldrende allerede før sykdommen brøt ut. Denne tidlige oppførselen kan dermed potensielt være en viktig faktor for å identifisere bipolar lidelse på et tidligere stadium, og kan tyder på en potensiell sammenheng mellom tidlig seksuell aktivitet og senere utvikling av bipolar lidelse. Å stadfeste en slik sammenheng vil kreve mer forskning på temaet.

Deltakerne i studien beskrev sin egen seksuelle atferd i ungdommen slik:

Ungt par som ligger hode mot hode. Utsvevende sexliv i ungdommen viser seg å kunne være en faktor som indikerer mulig bipolar lidelse.

Utadvendt: Utadvendt eller eksperimentell seksuell atferd i ungdomsårene. Dette innebar ofte en tidligere og mer aktiv seksuell debut sammenlignet med jevnaldrende.
Mange seksualpartnere: Flere av deltakerne nevnte at de hadde hatt mange seksualpartnere og engasjerte seg i seksuelle forhold som var mer kaotiske eller ustabile.
Seksuell eksperimentering: Noen deltakere beskrev at de hadde engasjert seg i seksuell eksperimentering som gikk utover deres egne eller andres grenser. Dette kunne inkludere ulike former for seksuell utforskning som ikke alltid var i tråd med kulturelle eller sosiale normer.
Alkohol: Alkohol ble ofte nevnt som en faktor som var involvert i deres seksuelle aktiviteter. Dette kan indikere en sammenheng mellom bipolar lidelse, risikofylt atferd og substansbruk i ungdomsårene.

Bipolar lidelses innvirkning på intime relasjoner

Den svingende seksuelle driften, humørsvingninger og atferden bipolare mennesker opplever utgjør betydelige utfordringer for det å klare å opprettholde stabile og sunne intime relasjoner. Deltakerne rapporterte om vanskeligheter med å balansere sine seksuelle lyster med partnernes behov, noe som førte til konflikter og belastninger i deres romantiske forhold.

Refleksjoner fra en psykiatrisk sykepleier

Forfatteren av denne artikkelen har selv jobbet med psykisk helse i over 15 år. Gjennom årene har jeg jobbet nært innpå pasienter med bipolar lidelse i alle faser. Jeg har sett mennesker på sitt svakeste og mest sårbare, og jeg har opplevd de samme menneskene på dager da de har svevd høyt oppe under skyene, frie for bekymringer, begrensninger og noen som helst form for tilbakeholdenhet. Jeg har også møtt dem i faser når symptomene har vært en forvirrende miks av samtidig tristhet og oppstemthet, og når oppturene og nedturene har vekslet nærmest fra minutt til minutt.

Jeg skal være så ærlig å si at når sykdommen herjer på sitt verste så er det krevende å være rundt den bipolare. Begge sykdomsuttrykk (mani og depresjon) kommer med sine egne utfordringer og tilhørende atferd. Jeg har trøstet, jeg har tørket tårer. Jeg har også tatt i mot kjeft og banneord, spyttklyser og det som verre er. Trusler, slag og spark er dessverre sykdomsuttrykk som også forekommer. Det gjør også vonde, vanskelige situasjoner hvor vi som helsepersonell noen ganger må gi medisiner mot pasientens vilje. Bipolaritet kan være tøft å håndtere på en ivaretakende måte.

Når det oppleves krevende, bare det å være rundt folk i sin sykdomsfase, så er det vanskelig å forestille seg hvor vanskelig det må oppleves å være pasient med alle disse symptomene. Alle disse følelsene, ofte motstridende og ulogiske og overdrevne. Alle situasjonene hvor man ender opp med å gjøre ting man angrer sterkt på i ettertid. Og situasjonene som ender med å bli fratatt selvbestemmelsesretten. Sperret inne, fratatt autonomi, og om nødvendig holdt fast og medisinert under fysisk tvang.

Da er det vanskelig å fullt ut forestille seg lidelsen, selv for meg som har jobbet med dette i mange år. For bipolar lidelse er for mange nettopp det. Lidelse.

Utfordringer knyttet til sex og bipolar lidelse har jeg erfart selv. Hvor mange pasienter har jeg ikke tatt imot, som i manisk fase enten har vært utro mot ektefellen sin, hatt ubeskyttet sex i et lugubert etablissement i Pattaya, eller har blamert seg seksuelt ute i det offentlige. Eller, har krenket noen andre seksuelt.

Mye av den atferden som deltakerne i forstudien fra København har beskrevet, har jeg sett også ute i klinisk praksis. Beskrivelsene og utfordringene er absolutt gjenkjennbare. At bipolar lidelse påvirker menneskers seksualitet har mange ganger vært veldig synlig for meg. Både i forhold til ukritisk atferd, og i forhold til økt sexdrift og lyst. I de fleste tilfeller har jeg heldigvis ikke vært direkte målskive for pasienters sexlyst. (Selv om jeg også har blitt lagt an på, forsøkt kysset og forsøkt befølt). Oftest har det likevel vært folk i pasientens privatliv som har vært mål for pasientens økte lyst. De heldige/uheldige mottakerne av pasientens seksuelle interesse har naturlig nok satt pris på situasjonen i svært varierende grad.

Inne på psykiatriske avdelinger kommer man relativt jevnlig opp i problemstillinger knyttet til seksualitet. Spesielt når pasienten er manisk. Det er ikke alltid det dreier seg om samspillet mellom den ansatte og pasienten. Det kan også handle om noe så “enkelt” og normalt som et sexleketøy.

På skjermede avdelinger med høy sikkerhet går man jevnlig gjennom bagasjen til den som blir innlagt. Situasjonen kan fort bli litt klein når man ved bagasjegjennomgang tar tak i en gjenstand som viser seg å være et synlig brukt sexleketøy. Det har jeg selv opplevd. Til alt hell så var sexleketøyet i kofferten av relativt beskjeden størrelse. Den var derfor ikke å regne som noe farlig slagvåpen, og pasienten fikk dermed beholde leketøyet sitt.

Selvsagt opptrer man diskret og høflig ovenfor pasienten når slike situasjoner oppstår. Sexleketøyet blir behandlet som en hvilken som helst annen gjenstand, og blir ikke kommentert uten at det er helt nødvendig.

Det nevnte sexleketøyet ble nok flittig brukt under pasientens opphold på skjermet, psykiatrisk avdeling. Og flott er det egentlig at pasienten fikk anledning til det. Orgasmer har vist seg å ha en positiv og beroligende effekt på nervesystemet og kroppen. Jeg ser ingen grunn til at det ikke skal være sunt også i en slik situasjon. Så lenge det ikke går ut over noen andre, vel og merke.

Depresjon er den andre og dystre siden av den bipolare lidelsen. Også denne fasen er jeg godt kjent med. Beskrivelsene fra forskningen nevnt tidligere i artikkelen treffer godt også her, syns jeg. Sjelden har jeg sett dypt deprimerte pasienter vise særlig seksuell interesse. Tvert imot. Et av de grunnleggende kjennetegnene ved depresjon er fraværet av glede. Fraværet av lyst. En tomhet eller “flathet” hvor man ikke lenger responderer på det som er positivt. Inkludert tanken på sex.

En kjedelig side ved depresjon og manglende sexlyst, som ikke er nevnt tidligere, er bruken av medikamenter. Mange av de medisinene vi bruker mot depresjon har redusert libido, ereksjonssvikt eller anorgasme som kjent bivirkning. Depresjonen medfører gjerne redusert seksuell drift i seg selv, og bedre blir det naturligvis ikke, når man i tillegg opplever bivirkninger av medisinene. Spesielt blant menn har jeg opplevd at dette har blitt problematisert. Og flere ganger har jeg opplevd at pasienten har takket nei til medikamentell behandling på grunn av seksuelle bivirkninger.

Man skulle kanskje tro at når man er deprimert og alt føles mørkt og trist, så er en periode med manglende seksuell evne en liten pris å betale. Men for en del menn så oppleves bivirkningen som så plagsom og inngripende at den ikke er akseptabel. Kanskje handler dette om at menn i en grad ser sin “fallos” og seksuelle yteevne som et viktig symbol på sin identitet og selvbilde. Jeg vil tro at mange menn fortsatt ser på en stolt reisning som en sentral del av det å være mann. Manndommen. Med stor M.

Eller kanskje er det så enkelt som at seksualitet faktisk er viktigere for oss enn det vi velger å ta inn over oss?

I løpet av mine år innen psykisk helsevern har jeg svært sjelden hørt en lege informere pasienten om seksuelle bivirkninger. Man er gjerne flink til å fortelle om slike ting som munntørrhet og hjertebank. Men seksuelle bivirkninger, det blir ikke nevnt. I løpet av karrieren kan jeg faktisk knapt huske at det har vært tema. Unntaket har vært når pasienten selv har tatt opp temaet og ytret sin bekymring eller sitt ubehag.

Jeg vet ikke hvorfor det er slik. Hvorfor seksualitet i så liten grad blir et tema. Men man kan jo tenke seg til at seksualitet fortsatt har et visst tabu over seg, også innen helsevesenet. At det er litt privat. Men samtidig så er vi i psykiatrien veldig flink til å spørre om alt annet som er privat og personlig. Har du tenkt på å ta livet ditt? Har du lagt en plan for hvordan du vil gjøre det? Hører du stemmer i rommet som ikke er der? Hvordan er økonomien din? Har du mange nære venner? Hvordan er forholdet til barna dine? Er vannlating og avføring normal? Seksualitet derimot, det nevnes sjelden. Ofte kan det virke som at seksualitet rett og slett ikke vurderes som en viktig del av helsa.

Dessverre. For det er jeg i så fall uenig i. Og velger heller å støtte meg til Maslow, som i sin behovspyramide har valgt å inkludere seksualitet i den aller første og største byggesteinen nederst i pyramiden sin.

Sex er viktig. Folks seksuelle helse er viktig. Uansett om man er ung, gammel, gift eller singel. Det er også viktig dersom man har psykiske utfordringer.

Seksualitet syns jeg generelt får liten oppmerksomhet innen psykisk helsevesen. Det er noe jeg håper vil endre seg med tiden. At det blir like normalt å spørre om seksualitet som det er å spørre om økonomien eller selvmordstanker.

Og med de ordene vil jeg oppfordre helsepersonell generelt, til å være flinkere til å tørre å spørre. Snakk om sex.