Gonoré er en kjønnssykdom som skyldes en bakterie som heter Neisseria gonorrhoeae. Sykdommen har også vært kjent som dryppert, et navn som kommer av at mange får utflod fra penis. Gonoré kan smitte flere steder i kroppen, blant annet urinrør, skjede, anus og hals.

Vanlige symptomer er svie når man tisser og utflod fra urinrør eller skjede. Noen har få eller ingen symptomer, særlig kvinner. Hvis infeksjonen ikke behandles, kan den føre til alvorlige komplikasjoner, som bekkeninfeksjon og nedsatt fruktbarhet.

Smitte skjer ved direkte kontakt mellom slimhinner. Det kan skje ved vaginalt eller analt samleie, ved oralsex, og i sjeldne tilfeller fra mor til barn under fødsel.

Gonoré er ikke en ny sykdom. Den har vært kjent siden antikken, og i flere hundre år trodde man at gonoré og syfilis var samme sykdom. Før bakterien ble identifisert på slutten av 1800-tallet, besto behandlingen av alt fra urter til skylling av urinrøret med ulike kjemiske stoffer. Senere kom antibiotika som penicillin, som i mange år fungerte godt.

I dag er situasjonen mer krevende. Gonorébakterien har utviklet resistens mot flere typer antibiotika, og penicillin virker ikke lenger. Derfor er behandlingen i Norge strengt regulert. Vanlig behandling er nå en sprøyte med et bredspektret antibiotikum, ofte gitt på legekontor eller poliklinikk.

På grunn av resistens er det også viktig med kontrollprøve etter behandling. Den bekrefter at infeksADen er helt borte, og bidrar til å hindre videre smitte og utvikling av nye resistente bakterier.

Gonoré kan gi alvorlige komplikasjoner, og gravide kvinner med gonoré kan overføre infeksjonen til barnet under fødsel, noe som kan føre til blindhet hos nyfødte. Smitterisikoen ved ett vaginalt samleie med smittet partner er om lag 50-70 prosent for kvinner og 20-30 prosent for menn. Derfor er bruk av kondom og testing etter ubeskyttet sex med en ny partner viktig for å hindre spredning av sykdommen.

I Norge ble Credés profylakse tatt i bruk i 1882 for å forebygge gonoréisk øyeinfeksjon hos nyfødte. Før innføringen av øyedrypping var opthalmia neonatorum ikke uvanlig hos nyfødte i Norge. Prosedyren var smertefull og gav en kjemisk konjunktivitt. Fra 1984 ble det innført ny forskrift som åpnet for unntak for drypping av nyfødte dersom en lege kunne ta ansvaret for oppfølging og eventuell behandling.

Forekomsten av gonoré har lenge vært sterkt fallende i Norge, men de siste årene har det igjen vært en betydelig økning, med 1658 meldte tilfeller i 2018. Økningen er størst i gruppen menn som har sex med menn, men det er også en økning blant heterofile. En ytterligere grunn til bekymring er at andelen gonorébakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot vanlige antibiotika øker, og det er nå i noen land også registrert flere tilfeller av gonoré som er resistent mot alle antibiotika, og som med andre ord ikke kan helbredes med medisiner.

Smitte

Smitteoverføring skjer ved direkte kontakt mellom slimhinner, både ved vaginalt, analt og oralsex, samt via fingre og sexleketøy. Smittemåten er gjennom seksuell kontakt mellom slimhinner i genitalia, hals eller rektum.

Smitterisikoen ved et ubeskyttet vaginalt samleie med smittet partner er 50-70% for kvinner og 20-30% for menn. Inkubasjonstiden er vanligvis 2-7 dager.

Gonoré kan også smitte fra en infisert mor til barnet under fødselen, noe som kan føre til alvorlig øyeinfeksjon hos nyfødte. Risikoen for smitte til barnet er 20-30% dersom moren har gonoré ved fødselen. Ubehandlet gonoré kan være smitteførende i opptil 3-12 måneder. Det er derfor viktig å teste seg regelmessig etter ubeskyttet sex med en ny partner og bruke kondom for å hindre spredning av infeksjonen.

Smittetall (forekomst) og utvikling

I mange tiår var gonoré en relativt sjelden infeksjon i Norge og resten av Norden. Det bildet har endret seg tydelig. Etter en kortvarig nedgang under koronapandemien, begynte smitten å øke kraftig igjen fra høsten 2022.

I 2023 kom det en tydelig smittebølge blant unge heteroseksuelle, særlig blant kvinner. Året etter roet denne veksten seg noe, men det totale antallet tilfeller fortsatte likevel å stige. I 2024 var det særlig blant menn som har sex med menn at økningen fortsatte.

Tallene viser hvor stor endringen faktisk er. I 2017 ble det registrert 1 399 tilfeller. I 2023 var tallet steget til over 2 900, og i 2024 ble det satt ny rekord med 3 150 meldte tilfeller. Dette er det høyeste antallet som noen gang er registrert i Norge.

Tidligere var gonoré ofte noe man fikk smittet i utlandet. De siste årene har smitten i stor grad skjedd her hjemme, spesielt blant unge. Noe av økningen skyldes bedre testmetoder og at flere faktisk tester seg. Samtidig er helsemyndighetene tydelige på at dette ikke forklarer alt – det er også en reell økning i smittespredningen.

På verdensbasis er gonoré et stort folkehelseproblem, med mange millioner nye tilfeller hvert år. En ekstra bekymring er at bakterien blir stadig mer motstandsdyktig mot antibiotika, noe som gjør behandlingen mer krevende enn før.

Selv om den mest eksplosive veksten blant ungdom har bremset noe opp i 2024, er smittenivået fortsatt historisk høyt. Derfor er kunnskap, regelmessig testing ved partnerbytte og bruk av kondom fortsatt helt avgjørende for å få kontroll på utviklingen.

Symptomer og forløp

Gonoré kan arte seg veldig forskjellig, både avhengig av kjønn og hvor i kroppen infeksjonen sitter. Mange som blir smittet merker faktisk ingenting. Dette gjelder særlig kvinner, og personer som har smitte i hals eller endetarm. Når sykdommen ikke gir symptomer, kan den likevel smitte videre uten at man vet det.

Hos menn gir gonoré oftest tydelige tegn når urinrøret er smittet. Symptomene kommer gjerne raskt, ofte innen en uke. Vanlige plager er svie når man tisser, utflod fra urinrøret, kløe eller ubehag i penis og ømhet i testiklene. Noen opplever også rødhet eller sårhet på penishodet.

Hos kvinner er bildet ofte mer uklart. Mange får ingen symptomer, og når plager oppstår kan de ligne på andre underlivsproblemer. Det kan være endret utflod, svie ved vannlating, småblødninger mellom menstruasjoner eller smerter ved samleie og i nedre del av magen.

Gonoré i hals eller endetarm gir som regel få eller ingen symptomer. Noen kan få sår hals, eller oppleve kløe, smerter eller utflod fra endetarmen, men dette er langt fra alltid tilfelle.

Selv uten symptomer kan gonoré føre til alvorlige helseproblemer hvis den ikke behandles. Hos kvinner kan infeksjonen spre seg til livmor og eggledere og føre til bekkeninfeksjon, som igjen kan gi nedsatt fruktbarhet og langvarige magesmerter. Hos menn kan gonoré gi betennelse i bitestiklene, problemer med prostata eller arrdannelse i urinrøret.

Derfor er det viktig å teste seg ved mistanke om smitte, nye partnere eller symptomer som beskrevet over. Tidlig behandling er effektiv og forebygger både komplikasjoner og videre smitte.

Komplikasjoner

Dersom gonoré ikke behandles, kan det føre til alvorlige helseproblemer. Hos kvinner kan infeksjonen spre seg videre i underlivet og gi bekkeninfeksjon. Dette øker risikoen for langvarige magesmerter, graviditet utenfor livmoren og nedsatt fruktbarhet. Hos menn kan gonoré føre til betennelse i bitestiklene, vedvarende prostataplager eller arrdannelse som gir innsnevring av urinrøret.

I sjeldne tilfeller kan bakterien spre seg via blodet til andre deler av kroppen. Da kan man få feber, utslett og akutte leddsmerter.

Gonoré kan også gjøre kroppen mer sårbar for andre seksuelt overførbare infeksjoner. I tillegg kan smitte overføres fra mor til barn under fødsel, noe som kan gi alvorlig øyeinfeksjon hos den nyfødte.

Ved mistanke om smitte eller symptomer er det viktig å oppsøke lege raskt. Tidlig behandling er effektiv og forebygger både komplikasjoner og videre smitte.

Forebygging av gonoré

Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som kan gi alvorlige helseproblemer dersom den ikke behandles. Derfor er forebygging ekstra viktig. Det finnes ingen vaksine mot gonoré, og kondom er det mest effektive vernet mot smitte.

Kondom bør brukes ved vaginalt, analt og oralt samleie. Dette er særlig viktig for grupper som i dag har høyere smitterisiko, blant annet menn som har sex med menn. Dagens smittebilde viser at mange blir smittet gjennom ubeskyttet oralsex, noe mange ikke er klar over.

Det er også greit å vite at personer som har hatt gonoré ikke kan gi blod før det har gått minst seks måneder etter fullført behandling.

For å begrense videre smitte er smitteoppsporing viktig. Det betyr at seksualpartnere bør varsles, og at helsepersonell følger opp behandlingen for å sikre at infeksjonen er helt borte. Tidlig testing, riktig behandling og bruk av kondom er avgjørende for å få kontroll på smittespredningen.

Smittesporing

Smittesporing er en viktig del av arbeidet med å stoppe videre spredning av gonoré. Hvis du har fått påvist gonoré, er det viktig at personer du nylig har hatt sex med får beskjed, slik at de også kan teste seg. Det gjelder både siste partner og andre partnere du har hatt de siste månedene.

Som hovedregel bør du informere dem du har hatt sex med uten kondom de siste seks månedene, eller siden forrige gang du testet negativt for gonoré. Dette gjelder også dersom sexleketøy har blitt delt, siden smitte kan overføres på den måten.

Smitteoppsporing er noe helsevesenet tar på alvor. Ved gonoré har helsepersonell ansvar for å behandle og følge opp pasienten, og for å bidra til at smittede kontakter spores. Utgifter til legebesøk og medisiner i forbindelse med smitteoppsporing dekkes av folketrygden.

Gonoré er en meldepliktig sykdom. Det betyr at helsepersonell har plikt til å sørge for riktig behandling og oppfølging, men også at pasienten selv har ansvar for å bidra til smitteoppsporing.

Testing og diagnostisering

Å teste seg tidlig er viktig for å stoppe videre smitte og for å unngå komplikasjoner. Mange forbinder gonoré med tydelige symptomer som svie og utflod, men i praksis er det mange som er smittet uten å merke noe som helst. Derfor anbefales jevnlig testing for personer som har ubeskyttet sex eller ofte bytter partner, også når man føler seg helt frisk.

I Norge er testing og behandling av gonoré gratis. Du betaler ingen egenandel hos lege eller klinikk. Selve testen er enkel, smertefri og som regel helt ukomplisert. I de fleste tilfeller kan prøvene tas av deg selv på toalettet på legekontoret eller klinikken, uten behov for underlivsundersøkelse.

For menn tas testen vanligvis som en urinprøve. Det er viktig at prøven er den aller første urinen som kommer ut, og at du ikke har tisset den siste timen før prøven tas. Hvis man har vært på do rett før, kan bakteriene være skylt bort, og testen kan gi et feilaktig negativt svar.

For kvinner anbefales en enkel penselprøve fra skjeden, som tas selv. Denne gir mer pålitelig resultat enn urinprøve ved påvisning av gonoré.

Har du hatt ubeskyttet oral- eller analsex, er det viktig å vite at en urinprøve alene ikke er nok. Gonoré kan sitte i hals eller endetarm uten å gi symptomer. I slike tilfeller tas det egne penselprøver fra disse områdene, også dette gjør man selv.

Hvis du får symptomer, bør du teste deg så raskt som mulig. Har du ikke symptomer, men har hatt risiko for smitte, anbefales det som hovedregel å vente rundt to uker før testing. Tester man for tidlig, kan prøven være negativ selv om man faktisk er smittet.bakteriene være skylt bort og testen bli feilaktig negativ.

For kvinner anbefales en penselprøve fra skjeden, som man tar selv. Denne gir sikrere svar enn urinprøve når det gjelder gonoré.

Har man hatt ubeskyttet oral- eller analsex, er det viktig å vite at en urinprøve ikke er nok. Gonoré kan sitte i hals eller endetarm uten symptomer, og da må det tas egne prøver fra disse stedene for å være sikker.

Som hovedregel bør man vente rundt to uker etter mulig smitte før man tester seg, med mindre man får symptomer tidligere. Tester man for tidlig, kan testen være negativ selv om man faktisk er smittet.prøve, prøve fra endetarmsåpningen brukes en tynn prøvepinne, og prøve fra skjede tas med en prøvepinne. Halsprøver må utføres av helsepersonell, men ellers er det enkelt å ta prøver for testing.

Hvis testen viser positivt resultat for gonore, blir du satt opp til en time hos lege eller sykepleier for å få behandling. Behandlingen består av antibiotika som settes som sprøyte i arm- eller rumpemuskel, og behandlingen er gratis i Norge. Personer som har gonoré og helsepersonell som behandler personer med gonore har plikt til å gjennomføre smitteoppsporing.

Det er viktig å teste seg for gonore dersom man har symptomer på infeksjon, hatt sex med en partner med gonore, hatt sex med partner som bor i et land utenfor Norden, har byttet, kjøpt eller solgt sex, har hatt sex med menn og selv er mann, eller har symptomer på bekkeninfeksjon eller infeksjon i testikler/bitestikler.

Å teste seg raskt er viktig for å hindre både videre smitte og komplikasjoner. Selv om mange forbinder gonoré med tydelige symptomer som svie og utflod, er det mange som er smittet uten å merke noe som helst. Derfor anbefales jevnlig testing for personer som har ubeskyttet sex eller ofte bytter partner, også når man føler seg helt frisk.

Selve testen er enkel og som regel helt smertefri. I de fleste tilfeller trenger man ikke en underlivsundersøkelse hos lege. Prøvene kan ofte tas av deg selv på legekontor eller klinikk.

For menn tas testen vanligvis som en urinprøve. Det er viktig at prøven er den aller første urinen som kommer ut, og at du ikke har tisset den siste timen før testen. Hvis du har tisset rett før, kan bakteriene være skylt bort og testen bli feilaktig negativ.

For kvinner anbefales en penselprøve fra skjeden, som man tar selv. Denne gir sikrere svar enn urinprøve når det gjelder gonoré.

Behandling av gonoré

Gonoré kan føre til alvorlige helseproblemer hvis den ikke behandles raskt, blant annet nedsatt fruktbarhet og langvarige smerter. I Norge regnes gonoré som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at både undersøkelse, behandling og nødvendige kontrolltimer er gratis og dekkes av det offentlige.

Gonorébakterien er kjent for å bli motstandsdyktig mot antibiotika. Derfor er det viktig å bruke riktig behandling fra starten av. Den vanligste behandlingen i Norge er en antibiotikasprøyte som settes i setemuskelen. Denne behandlingen er effektiv når den brukes riktig. Hvis du samtidig har klamydia, eller legen mener det er nødvendig, får du også antibiotikatabletter i tillegg.

På grunn av økende antibiotikaresistens er det nødvendig med en kontrollprøve rundt to uker etter behandling. Denne testen bekrefter at infeksjonen faktisk er borte. Fram til du har fått et negativt svar, bør du unngå sex – eller bruke kondom konsekvent. Ved kontrolltimen anbefales det ofte også å teste seg for andre seksuelt overførbare infeksjoner, som klamydia, hiv, syfilis og hepatitt B. Har man én infeksjon, kan risikoen for flere være økt.

Behandlingen er ikke ferdig før smittesporing er gjort. Faste partnere bør alltid testes og behandles for å unngå at smitten går fram og tilbake mellom dere. Hvis det føles vanskelig å varsle tidligere partnere selv, kan helsepersonell hjelpe til med dette på en trygg og anonym måte.

Tidlig behandling, kontroll og god oppfølging er avgjørende – både for egen helse og for å hindre videre smitte.ge opp eventuell behandlingssvikt, dårlig etterlevelse av behandling eller re-smitte fra ubehandlet partner. Serologisk testing for hivinfeksjon, hepatitt B og syfilis bør også tilbys ved et påvist tilfelle av gonoré da dette indikerer risikoatferd med hensyn til andre seksuelt overførbare infeksjoner.

Gonoré er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, og dermed yter folketrygden full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Dette gjelder også for partner som alltid skal behandles.

Behandling av gonoré er avgjørende for å unngå alvorlige komplikasjoner og senvirkninger, som nedsatt fertilitet og kroniske smerter. Gonokokkbakterien har en uttalt evne til å utvikle antibiotikaresistens, noe som gjør det ekstra viktig å benytte riktig antibiotikum for å sikre at behandlingen er effektiv. I Norge anbefales ceftriakson som førstevalg ved ukomplisert urogenital gonore, og dette gis som en engangsdose med sprøyte.

Kontrollprøve etter behandling er nødvendig for å fange opp eventuell behandlingssvikt, dårlig etterlevelse av behandling eller re-smitte fra ubehandlet partner. Det anbefales også å teste for andre seksuelt overførbare infeksjoner, som hiv, hepatitt B og syfilis, ved påvist tilfelle av gonoré.

Alle som får behandling for gonoré skal møte til kontroll én til to uker etter behandling for å kontrollere behandlingseffekten og for å følge opp smittesporingen. For å unngå re-smitte og for å sikre at behandlingen har virket, bør man ikke ha sex før man har testet negativt i én kontrollprøve.

Prognose ved gonoré

Utsiktene ved gonoré er som regel svært gode, så lenge infeksjonen oppdages tidlig og behandles riktig.

Dersom gonoré ikke behandles, kan den derimot føre til alvorlige og varige helseproblemer. Dette gjelder også for dem som ikke har hatt symptomer. Selv uten plager kan bakteriene gjøre skade i kroppen og smitte videre.

Hos kvinner kan infeksjonen spre seg videre opp i underlivet og gi bekkeninfeksjon. Over tid kan dette føre til arrdannelse, kroniske magesmerter, økt risiko for graviditet utenfor livmoren og nedsatt fruktbarhet. Hos menn kan gonoré i sjeldne tilfeller spre seg til bitestiklene. Det kan gi smerter og hevelse i pungen, og i verste fall påvirke sædkvaliteten og fruktbarheten.

I svært sjeldne tilfeller kan bakteriene komme over i blodet og gi alvorlige tilstander som leddbetennelse eller andre systemiske infeksjoner.

Fordi gonorébakterien i økende grad blir motstandsdyktig mot antibiotika, er det ekstra viktig å følge anbefalt behandling nøye. Riktig bruk av antibiotika, kontrollprøve etter behandling, testing ved risiko og bruk av kondom er viktige tiltak for å bli helt frisk og for å unngå senskader.

Etter behandlingen

Når behandlingen er ferdig, er det viktig å sjekke at medisinen faktisk har gjort jobben. De fleste blir raskt friske av gonoré, men i noen tilfeller virker ikke antibiotikaen som den skal. Det skyldes at bakterien kan være motstandsdyktig.

Derfor er det noen viktige ting å følge etter behandling. Fram til du har fått bekreftet at infeksjonen er borte, bør du unngå ubeskyttet sex. Enten avstår du helt, eller så bruker du kondom hver gang. Dette beskytter både partneren din og deg selv, i tilfelle behandlingen ikke har hatt full effekt.

Rundt to uker etter at behandlingen er avsluttet, skal du ta en kontrollprøve. Det er viktig å ikke teste seg for tidlig. Testene som brukes i dag leter etter arvestoff fra bakterien. Rett etter behandling kan det ligge igjen rester av døde bakterier i kroppen. Tester man da, kan prøven bli positiv selv om infeksjonen faktisk er borte.

Etter cirka to uker er disse restene som regel ryddet bort av kroppen, og prøvesvaret gir et pålitelig svar på om du er helt frisk.

Gonore og graviditet

Det finnes ikke sikre holdepunkter for at gonoré i svangerskapet øker risikoen for for tidlig fødsel, selv om dette har vært rapportert. Kvinner som har gonoré ved fødsel har derimot økt risiko for å utvikle infeksjon i livmoren etter fødselen.

Smitte fra mor til barn kan skje etter at vannet har gått og under selve fødselen. Dersom mor har aktiv gonoréinfeksjon ved vaginal fødsel, vil rundt en tredel av barna utvikle en alvorlig øyeinfeksjon (gonorékonjunktivitt). Denne kommer som regel i løpet av barnets første leveuke. Uten behandling kan en slik infeksjon i verste fall føre til synsskade eller blindhet. Barn som får øyeinfeksjon etter fødsel bør derfor testes for både gonoré og klamydia.

De siste ti årene før den store smittebølgen ble det rapportert svært få tilfeller av gonoré hos gravide. Derfor anbefales det ikke rutinemessig testing av alle gravide. Likevel er det viktig å være oppmerksom på symptomer og risikofaktorer, og ta prøve ved mistanke.

Det er samtidig viktig å merke seg at disse tallene bygger på eldre statistikk. Etter smitteøkningen fra 2022 og videre gjennom 2023 og 2024, særlig blant unge kvinner, kan forekomsten blant gravide nå være høyere enn tidligere antatt. Dette gjør årvåkenhet og lav terskel for testing enda viktigere i dagens situasjon.

Referanser

helsenorge.no
fhi.no
nhi.no
sexogsamfunn.no
helsenorge.no

Forfatterprofil

Admin: Noe av innholdet vårt publiseres uten forfatternavn. Dette kan ha flere årsaker, for eksempel at forfatteren ikke ønsker å bruke eget navn, at informasjonen på siden er et aggregat av informasjon utarbeidet av flere, eller andre årsaker.

For innhold uten oppgitt forfatter er redaktør å anse som ansvarlig forfatter.