Hopp til innholdet

Kjønnet ditt har konsekvenser for hvordan du håndterer seksuelt overgrep

  • av
Misbrukt barn illustrasjon

The International Journal fra “International Society for Prevention of Child Abuse and Neglect” (ISPCAN) publiserte nylig en artikkel med tittelen  “Long-term mental health consequences of female- versus male-perpetrated child sexual abuse“. I artikkelen har forskere undersøkt konsekvensene som seksuelt misbruk av barn får for offerets psykiske helse. Mer spesifikt så har forskerne undersøkt om skadevirkningene er forskjellig, alt etter om overgrepene er begått av kvinner, eller av menn.

I konklusjonen bekrefter forskerne at overgriperens kjønn faktisk har innvirkning konsekvensene man opplever etter seksuelt overgrep. 

Studien oppgir at de brukte data fra den tyske “hjelpelinjen for seksuelt misbruk” fra perioden 2016 til 2021, hvor de systematisk analyserte detaljer om misbrukssaker.

Disse forskjellene fant man

Resultatene viser at konsekvensene var like i kvantitet (antall), uavhengig av overgriperens kjønn. De psykiske skadenes alvorlighetsgrad ble også vurdert å være tilsvarende høy, for begge grupper.

Skadevirkningene kom likevel forskjellig til uttrykk når overgrepene var utført av kvinner, kontra menn:  

De personene som hadde blitt misbruk av kvinner, rapporterte oftere:
Selvmordstanker, selvskading, personlighetsforstyrrelser, dissosiativ identitetsforstyrrelse (tidligere kjent som multippel personlighetsforstyrrelse), alkohol-/narkotikaavhengighet og schizofreni.

De som hadde blitt misbrukt av menn, rapporterte derimot oftere:
Posttraumatisk stresslidelse, affektive lidelser, angstlidelser, dissosiative lidelser, spiseforstyrrelser, eksternaliserte lidelser og psykosomatiske lidelser.

Hvorfor påvirker overgriperens kjønn de psykiske skadevirkningene?

I konklusjonen i foreslås det at forskjellen i hvordan de psykiske skadevirkningene kommer til uttrykk, kan være knyttet til samfunnsmessig stigmatisering, og til hvordan stigmatisering påvirker måten ofrene håndterer traumet sitt på.

Det å ha vært utsatt for overgrep av en kvinne oppfattes ofte å være mer stigmatiserende, enn det å ha vært utsatt for overgrep av en mann. Dette kan igjen knyttes til gamle, stereotypiske oppfatninger om kjønnsroller.  

Man antar at de som har opplevd seksuelt misbruk fra kvinner, kan ha opplevd seg mer stigmatisert, i mindre grad har søkt hjelp, og i mindre grad vært åpen om traumet. Stigmatisering kan derfor bidra til at ofrene håndterer traumet på en dysfunksjonell måte.

Dysfunksjonell håndtering kan handle om usunne eller skadelige måter å håndtere stress, traumer eller negative følelser på. Det kan inkludere ting som rusmisbruk, selvskading, eller unngåelse av det å tenke på eller snakke om traumet. Det fører igjen til at ofrene i større grad internaliserer traumet sitt.

Å “internalisere” er en psykologisk term som beskriver prosessen med å ta inn eller integrere informasjon, verdier, normer eller oppførsel fra omgivelsene og gjøre dem til ens eget. Når vi internaliserer noe, tar vi det inn i vårt indre mentale og emosjonelle landskap, og det blir en del av vår egen identitet og personlighet. Det som er internalisert blir en del av vår indre oppfatning, og styrer vår tenkning, følelser og atferd. Det blir en del av “selvet” vårt, og påvirker hvordan vi oppfatter verden og handler i den. Internaliserte verdier og normer kan være sterke og vedvarende, og kan påvirke våre valg og handlinger uten at vi nødvendigvis er bevisst på det.

Med enklere ord “blir traumet en del av personligheten vår”. 

Konklusjon

Forskerne fant altså at det (statistisk sett) faktisk er en viss forskjell på konsekvensene man opplever etter et seksuelt overgrep. -Alt etter om man har vært overgrepsutsatt av en mann, eller av en kvinne. Forskerne konkluderer med at konsekvensene er like alvorlige, men at uttrykket gjerne blir annerledes.

Kilde:

https://www.sciencedirect.com/science/article/pii/S0145213423002211

Forfatterprofil

Admin