Det er lett å misforstå hva BDSM miljøet handler om, hvis man står utenfor. Noen tenker kanskje at BDSM er en flukt fra virkeligheten, en måte å unnslippe fra personlige problemer. Eller om psykisk sykdom og behov for selvskading. Eller ondskapsfull sadisme. En unnskyldning for å begå overgrep mot andre. Sykt og jævlig.

Og joda, i enkelttilfeller kan det faktisk være slik. Ondskapsfulle mennesker finnes, og BDSM kan praktiseres med forskjellige motiver.

Men virkeligheten er som regel stikk motsatt.

BDSM krever ærlighet og tillit. Med seg selv, og med andre. Det krever at man er oppmerksom på egne grenser, følelsesmessige reaksjoner og behov, og at man kommuniserer disse klart til partneren sin.

Samtykke står i sentrum av alt dette. Uten samtykke fins det ikke BDSM. Da er det faktisk bare vold og seksuelt misbruk. Samtykke er heller ikke noe som gis en gang og så er man ferdig med det. Samtykke er en løpende dialog og kan endre seg når som helst. Det som er ok i dag, er kanskje ikke ok i morgen. Å forstå samtykke som dynamisk og flytende, er en grunnleggende forutsetning for et sunt BDSM-forhold.

BDSM er myteomspunnet

Et av de mest vedvarende stigmaene knyttet til BDSM er ideen om at det nødvendigvis involverer misbruk eller psykologisk skade. Dette står i skarp kontrast til virkeligheten, som vi har forsøkt å beskrive ovenfor. Mange utøvere opplever faktisk BDSM som tryggere og mer forutsigbart enn tradisjonelle seksuelle forhold, nettopp på grunn av den strenge og innarbeidede normen om åpenhet og samtykke som leken og miljøet er basert på.

Hvor kommer stigmaet rundt BDSM fra?

Mye av stigmaet rundt BDSM kan spores tilbake til misforståelser og frykt for det ukjente. Historisk sett har de fleste samfunn hatt en tendens til å mislike eller frykte ting som avviker fra normen. I tillegg bidrar populærkultur ofte til misforståelser ved å framstille BDSM på en tabloid eller urealistisk måte, uten hensyn til de grunnleggende prinsippene om samtykke og sikkerhet.

Kunnskap om BDSM er antakelig den beste motgiften mot stigma

Opplysning spiller en nøkkelrolle i det å motvirke stigma og misforståelser. Ved å gi klar, presis og realistisk informasjon om hva BDSM virkelig innebærer, kan man utfordre og endre feilaktige oppfatninger. Da er naturligvis viktigheten av samtykke, kommunikasjon, og de psykologiske aspektene ved BDSM-praksis viktig å få frem. Opplysningstiltak kommer ofte fra BDSM-miljøet selv, men kunne med fordel også kommet fra helsepersonell, terapeuter, og seksualundervisning i skolene.

Dessverre er kunnskapen om BDSM generelt liten utenfor miljøet.

I Norge fins det flere BDSM-foreninger hvor interessefeller kan møtes både til ordinær sosialisering, og for fysisk lek hvis man har funnet noen man liker. Alle disse foreningene har vedtekter og drift som har sterkt fokus på slike verdier, og de jobber aktivt for å holde miljøet trygt og sikkert.

SMil Norge er en frittstående, partipolitisk uavhengig og landsdekkende forening for BDSM-ere og fetisjister i Norge, og jobber blant annet for å bekjempe fordommer, stigma, diskriminering knyttet til BDSM og fetisj i Norge.

Å leve med stigma

For de som praktiserer BDSM, kan stigmaet dessverre ha direkte personlige og sosiale konsekvenser, slik som diskriminering og misanseelse fra venner, familie og samfunnet for øvrig. Det krever mot og integritet å stå for det og den man er i møtet med slike utfordringer. Mange finner styrke og samhold i BDSM-samfunnet, hvor man deler erfaringer og kan få støtte og endog veiledning.

For en del i miljøet utvikler kampen mot stigma seg også til en mer generell kamp for større seksuell frihet og aksept for alle, uansett preferanser.

Selv innen psykologi og medisin har BDSM vært stigmatisert, frem til relativt nylig.

Den internasjonale klassifikasjonen av sykdommer (ICD), som utgis av Verdens helseorganisasjon (WHO), er diagnosesystemet som brukes i det meste av Europa, og i Norge. I den siste revisjonen, ICD-11, som ble offisielt adoptert av WHO i 2019 (og trådte i kraft fra 1. januar 2022), er BDSM-relaterte praksiser ikke lenger klassifisert som lidelser (så lenge disse ikke medfører betydelig plage eller funksjonsnedsettelse).

ICD-10, som var den foregående versjonen, inkluderte fortsatt seksuelle preferanser som sadomasochisme under parafilier. Disse endringene har vært en del av en større internasjonal trend mot destigmatisering av seksualitet og seksuelle preferanser.

ICD-11 trådte offisielt i kraft i 2022. Endringene ble formelt vedtatt av Verdens helseforsamling (World Health Assembly), som er beslutningsorganet til WHO, i mai 2019. Beslutningen om revideringen ble gjort i 2018, men formalisering tar nesten alltid lang tid i store internasjonale organisasjoner.

En pågående kamp mot stigma

Flagget representere BDSM-rettighetene er inspirert av Leather Pride flagget, og Quagmyrs BDSM-emblem.

Å bryte ned stigma og misforståelser krever en felles innsats fra både BDSM-samfunnet og samfunnet som helhet. Flere seksuelle undergrupper i Norge (Både swingermiljøet, BDSM miljøet, LGBHT-miljøet og Poly-miljøet) har aktiv kontakt med norske helse- og undervisningsmyndigheter.

Jobben som foreningene gjør er svært viktig, og er med på å bidra til holdningsendringer i samfunnet. Det går ikke fort, og noen ganger møter man motvind fra andre grupperinger. Men effekten er der.

Ved å synliggjøre mangfoldet i menneskelig seksualitet kan man forhåpentligvis, og gradvis, viske ut stigmaet.

BDSM bør anerkjennes som en akseptert del av det seksuelle spekteret. Store deler av det vestlige samfunnet har de siste tiårene utviklet seg mye og fremme en kultur av aksept og forståelse. Men jobben er fortsatt ikke gjort. Og som nevnt, motvind eksisterer også.

Forfatterprofil

Admin: Noe av innholdet vårt publiseres uten forfatternavn. Dette kan ha flere årsaker, for eksempel at forfatteren ikke ønsker å bruke eget navn, at informasjonen på siden er et aggregat av informasjon utarbeidet av flere, eller andre årsaker.

For innhold uten oppgitt forfatter er redaktør å anse som ansvarlig forfatter.