Klamydia er en svært vanlig seksuelt overførbar infeksjon, forårsaket av bakterien Chlamydia trachomatis. Den smitter ved seksuell kontakt og kan sette seg i skjede, penis og endetarm. Ved oralsex kan infeksjonen også ramme halsen, og i sjeldne tilfeller kan øynene bli smittet hvis man berører dem med fingre som har vært i kontakt med infisert væske.

Klamydia bakterie — *Illustrasjon av en klamydia-bakterie*

I Norge er klamydia den klart mest utbredte kjønnssykdommen. Antallet tilfeller har vært høyt i mange år, og det påvises rundt 30 000 nye tilfeller årlig. Forekomsten er høyest blant unge kvinner under 25 år, men dette henger også sammen med at kvinner tester seg oftere enn menn.

Det som gjør klamydia særlig utfordrende, er at de fleste ikke merker at de er smittet. Mellom 60 og 80 prosent får ingen symptomer, uansett kjønn. Likevel kan infeksjonen gjøre skade i kroppen og føres videre til andre.

Når symptomer først oppstår, kan de være diffuse. Både kvinner og menn kan oppleve svie ved vannlating og utflod fra urinrøret. Menn kan få kløe i urinrørsåpningen og klar eller glassaktig utflod. Kvinner kan få endret utflod, småblødninger mellom menstruasjoner eller etter samleie, samt smerter i nedre del av magen.

Dersom klamydia ikke behandles, kan den føre til alvorlige komplikasjoner. Hos kvinner kan infeksjonen spre seg til livmor og eggledere og gi bekkeninfeksjon. Dette kan føre til arrdannelse som øker risikoen for infertilitet og svangerskap utenfor livmoren senere i livet. Hos menn kan klamydia føre til betennelse i bitestiklene eller testiklene, noe som ofte gir smerter, hevelse i pungen og i noen tilfeller feber og nedsatt allmenntilstand.

Klamydia er også en vanlig årsak til seksuelt overført betennelse i endetarmen. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen utløse en immunreaksjon som gir forbigående leddsmerter og betennelse.

Ifølge Folkehelseinstituttet ligger Norge helt i toppen internasjonalt når det gjelder forekomst av klamydia. Etter en kort nedgang under pandemien har smittetallene stabilisert seg på et historisk høyt nivå. I 2024 ble det rapportert rundt 30 000 tilfeller av klamydia, samtidig som gonoré-tallene fortsatte å øke kraftig. Selv om klamydia-tallene ikke lenger øker like raskt, er smittepresset fortsatt høyt.

Statistikken påvirkes også av testvaner. Nesten 70 prosent av alle klamydiatester tas av kvinner, noe som betyr at mørketallene blant menn trolig er betydelige.

Fordi klamydia ofte er symptomfri, er testing ved partnerbytte og bruk av kondom helt sentrale tiltak. Økt kondombruk er avgjørende for å redusere smitte og snu utviklingen.

Smitte og risiko

Klamydia smitter når slimhinner kommer i direkte kontakt med hverandre under sex. Det gjelder vaginalt, analt og oralt samleie. Infeksjonen kan også overføres via fingre eller sexleketøy dersom disse brukes mellom partnere uten rengjøring eller kondom.

Klamydia er lett å smitte, men risikoen varierer med hvor ofte man utsettes for smitte. Ved ett enkelt ubeskyttet samleie med en smittet person er risikoen anslått til rundt 10–20 prosent. Har man gjentatt sex med en smittet partner, for eksempel i et fast forhold, øker risikoen raskt. Da er sannsynligheten høy for at begge er smittet.

Det er også viktig å vite at de fleste ikke merker noe. Mellom 60 og 80 prosent har ingen symptomer, og kan være smittebærere over lang tid uten å vite det. Gravide kan overføre smitte til barnet under fødselen, noe som kan føre til øyeinfeksjon eller lungebetennelse hos den nyfødte. Unge under 25 år er den gruppen som oftest rammes.

Forebygging

kondom som beskytter mot seksuelt overførbare infeksjoner

Den eneste sikre måten å beskytte seg mot klamydia på, er å bruke kondom ved samleie. Det gjelder både vaginal, anal og oral sex.

I Norge er det enkelt å få tak i kondomer gratis. Du kan bestille dem på nett via en ordning fra Helsedirektoratet, og få dem sendt diskret hjem i posten.

Skylling eller dusjing av skjeden beskytter ikke mot smitte. Tvert imot kan slik praksis forstyrre den naturlige bakteriefloraen og gjøre slimhinnene enda mer sårbare for infeksjon.

For seksuelt aktive under 25 år anbefales det å teste seg ved hvert partnerbytte, også når man ikke har symptomer.

Smittevern, rettigheter og kostnader

Klamydia er i Norge klassifisert som en allmennfarlig smittsom sykdom. Det betyr at du har rett på gratis helsehjelp knyttet til testing, behandling og oppfølging.

Du betaler ingen egenandel for legebesøk, prøver eller behandling. Antibiotikaen du får, er også gratis. Dette gjelder uansett om du tester deg hos fastlege, legevakt eller helsestasjon.

Smitteoppsporing er en viktig del av oppfølgingen. Hvis du tester positivt, skal seksualpartnere du har hatt de siste seks månedene varsles og få tilbud om test. Du kan gjøre dette selv, eller be helsepersonell varsle anonymt på dine vegne. Opplysninger om deg som smittekilde er taushetsbelagt.

Tidlig testing, åpenhet og bruk av kondom er de viktigste verktøyene for å beskytte både deg selv og andre.

Symptomer

Klamydia gir ofte ingen symptomer i det hele tatt. Det betyr at mange kan være smittet uten å vite det, og samtidig føre smitten videre til andre. Når symptomer først oppstår, skjer det ofte én til to uker etter smitte, men de kan også komme mye senere. Derfor er det vanskelig å vite hvem man eventuelt ble smittet av basert på når plagene dukker opp.

Fordi klamydia så ofte er symptomfri, er testing ved risiko og partnerbytte en viktig del av å stoppe smittespredning.

Når klamydia gir symptomer, kan de variere mellom kvinner og menn.

Hos kvinner er vanlige tegn svie når man tisser, endret utflod og småblødninger utenom menstruasjon eller etter samleie. Mange opplever også smerter i nedre del av magen eller ubehag ved sex.

Hos menn er det vanlig med svie ved vannlating, kløe i urinrørsåpningen eller under forhuden, og utflod fra penis. Utfloden er ofte klar eller glassaktig. I sjeldne tilfeller kan infeksjonen gi smerter i pungen eller plager fra prostata, noe som kan tyde på betennelse i bitestiklene.

Sår eller blemmer ikke er typiske symptomer på klamydia. Slike funn kan heller tyde på andre infeksjoner, som herpes eller syfilis.

Klamydia i endetarmen gir ofte få eller ingen symptomer. Noen kan likevel oppleve kløe, svie, sårhet eller utflod fra endetarmen.

Testing og diagnostisering av klamydia

Å teste seg for klamydia er enkelt, raskt og helt smertefritt. I de fleste tilfeller kan du ta testen selv, uten at legen trenger å undersøke deg. Testing er gratis, og du betaler ingen egenandel.

Slik tas prøven

For kvinner tas testen vanligvis med en liten pinneprøve fra skjeden. Du får en bomullspinne som du selv fører forsiktig inn og roterer i noen sekunder. Dette er like pålitelig som om legen tar prøven. Dersom du har symptomer eller mistanke om komplikasjoner, kan legen i noen tilfeller ta prøve fra livmorhalsen under en undersøkelse.

For menn tas testen som en urinprøve. Det er viktig at du ikke har tisset den siste timen før prøven tas. Prøven skal bestå av den aller første urinen som kommer ut, siden det er her bakteriene finnes i størst mengde.

Har du hatt ubeskyttet oral- eller analsex, er det viktig å vite at klamydia også kan sitte i hals eller endetarm. Da trengs det egne pinneprøver fra disse områdene. Også disse kan du som regel ta selv.

Når bør du teste deg?

Siden de fleste med klamydia ikke har symptomer, er det lurt å teste seg ved lav terskel. Testing anbefales blant annet etter ubeskyttet sex med ny partner, ved symptomer som svie, utflod eller magesmerter, før spiralinnsetting eller abort, og rutinemessig for alle seksuelt aktive under 25 år.

Det er også viktig å teste seg til riktig tid. Vent helst to uker etter mulig smitte før du tar testen. Tester du for tidlig, kan svaret bli negativt selv om du faktisk er smittet.

Bestill hjemmetest online

Du som bor i Oslo, Akershus og Bergen og omegn kan bestille klamydiatest på internett, uten kostnad. Du som bor utenom disse stedene, kan benytte kommersielle tilbydere som tilbyr hjemmetest og laboratorieanalyse med prøvemateriale via post. Et kjapt googlesøk gir raskt flere treff på slike tjenester. De fleste apoteker selger slike tester. Noen apoteker tilbyr også legesamtale på telefon, og skriver ut medisin til deg ved positivt prøvesvar.

Tester tilbys ellers hos alle fastleger rundt i det ganske land.

Det fins også tilbydere av selv-tester for klamydia. Disse testene gir svar der og da men har usikker treffsikkerhet.

Steder i Oslo som tilbyr testing:

Olafiaklinikken
(Oslo universitetssykehus)

Sjekkpunkt
(Anonymt hurtigtesttilbud til menn som har sex med menn. Hurtigtest for både hiv og syfilis. Tester også for gonoré, klamydia og mycoplasma. Gratis og anonymt.)

Sex og samfunn
(Tilbyr gratis drop-inn for alle under 25 år.)

Steder i Bergen som tilbyr testing:

Haukeland Universitetssykehus
(Tilbyr hjemmetest for klamydia og gonoré. Ta testen hjemme og send inn i posten. Ikke anonymt.)

Steder i Stavanger som tilbyr testing:

Stavanger Universitetssjukehus
(Tilbyr rådgivning, undersøkelse og behandling av klamydia, mykoplasma, gonoré, syfilis, hiv og hepatitt. Gratis. Trenger ingen henvisning)

Steder i Trondheim som tilbyr testing:

St. Olavs hospital
(Gratis undersøkelse og behandling. Du trenger ikke henvisning fra lege. Time på kort varsel)

Steder i Tromsø som tilbyr testing:

Sosialmedisinsk senter
(Testing og behandling av kjønnssykdommer. Gratis. Lavterskeltilbud til deg som ikke kan eller ønsker å bruke ordinært helsevesen.)

Universitetssykehuset Nord-Norge
(Hud og revmatologisk poliklinikk håndterer hudsykdommer, kjønssykdommer og revmatologiske sykdommer.)

Steder i Haugesund som tilbyr testing:

Testivest.no
(Lavterskeltilbud for deg som bor på Haugalandet og i Sunnhordland. Testing for kjønnssykdommer. Ingen timebestilling, drop-in på tirsdager).

Steder i Kristiansand som tilbyr testing:

Sørlandet sykehus Kristiansand
(Lavterskeltilbud for testing av kjønnssykdommer. Både dropin og mulighet for timebestilling.)

Behandling av klamydia

Siden klamydia regnes som en allmennfarlig smittsom sykdom, er all testing, legehjelp og behandling gratis. Du betaler ingen egenandel, og antibiotikaen du får er på blå resept.

Behandling med antibiotika

Klamydia behandles effektivt med antibiotika, og de aller fleste blir helt friske.

Den vanligste behandlingen i Norge er en tablettkur som varer i sju dager. Denne kuren virker svært godt, og over 95 prosent blir kvitt infeksjonen. Det er viktig å ta alle tablettene, selv om eventuelle symptomer forsvinner før kuren er ferdig. I noen tilfeller kan man få en engangsdose med antibiotika som alternativ. Denne brukes mer forsiktig i dag, fordi man ønsker å redusere risikoen for antibiotikaresistens, både hos klamydia og andre bakterier.

Spesielle hensyn

Gravide behandles litt annerledes. De skal ikke bruke standardbehandlingen, fordi den kan påvirke fosterets tenner og skjelett. I stedet får de andre antibiotika som er trygge i svangerskapet, vurdert av lege. De fleste tåler antibiotika godt, men noen kan få milde bivirkninger som kvalme, løs mage eller magesmerter. Enkelte typer antibiotika gjør også huden mer følsom for sollys, så det kan være lurt å unngå soling mens man går på kur.

Partner og sex under behandling

For å unngå å bli smittet på nytt, er det viktig at fast partner også testes og behandles. Ofte får partner tilbud om behandling samtidig, uten å vente på eget prøvesvar. Under behandlingen bør man unngå samleie helt, eller vente til kuren er fullført og man er erklært smittefri. Dette er viktig både for å bli helt frisk selv og for å hindre videre smitte.

Prognose ved klamydia

Prognose og hva som skjer uten behandling

Dersom klamydia ikke behandles, vil kroppen i mange tilfeller klare å kvitte seg med infeksjonen av seg selv i løpet av ett til to år. Problemet er tiden imellom. I denne perioden kan du smitte andre, og du har økt risiko for å utvikle alvorlige komplikasjoner. Derfor skal klamydia alltid behandles. Med riktig antibiotika blir nesten alle helt friske.

Komplikasjoner hos kvinner

Hos kvinner kan klamydia spre seg fra livmorhalsen videre opp i underlivet, til livmor, eggledere og eggstokker.

Den mest alvorlige komplikasjonen er bekkeninfeksjon. Dette er en betennelsestilstand som kan føre til arrdannelse og tette eggledere. Tidligere trodde man at risikoen var høy, men nyere kunnskap, blant annet fra Folkehelseinstituttet, tyder på at risikoen er lavere enn man før antok. Likevel er konsekvensene alvorlige for dem som rammes.

Når egglederne blir skadet eller tette, kan det bli vanskeligere å bli gravid. Det øker også risikoen for at et befruktet egg fester seg utenfor livmoren, noe som er en alvorlig tilstand. Noen kan også utvikle langvarige underlivssmerter. I sjeldne tilfeller kan betennelsen spre seg til vevet rundt leveren og gi smerter høyt oppe i magen.

Komplikasjoner hos menn

Hos menn kan klamydia i sjeldne tilfeller spre seg til bitestiklene eller testiklene. Dette gir ofte smertefull hevelse i pungen, og noen får feber og nedsatt allmenntilstand.

Tilstanden kan være svært ubehagelig, men fører heldigvis svært sjelden til nedsatt fruktbarhet hos menn.

Begge kjønn: leddplager

Både kvinner og menn kan i sjeldne tilfeller utvikle en betennelsesreaksjon i leddene som følge av klamydiainfeksjon. Dette kalles reaktiv artritt og gir vanligvis forbigående leddsmerter.

Klamydia og graviditet

Klamydia i svangerskapet bør alltid behandles. Ubehandlet infeksjon øker risikoen for spontanabort, tidlig vannavgang, for tidlig fødsel og lav fødselsvekt.

Infeksjonen kan også overføres til barnet under fødselen. Dette kan føre til øyebetennelse eller lungebetennelse hos den nyfødte.

Det er samtidig viktig å vite at klamydia svært sjelden gir misdannelser eller strukturelle fosterskader. Med riktig behandling er prognosen god, både for mor og barn.

Etter behandlingen

De fleste trenger ikke rutinemessig kontrollprøve etter behandling for klamydia. I mange tilfeller virker antibiotikaen godt, og infeksjonen forsvinner helt. Det finnes likevel situasjoner der det er lurt å teste seg på nytt.

Du bør ta en kontrollprøve dersom plagene ikke forsvinner, hvis du tror du kan ha blitt smittet igjen, eller dersom du har glemt tabletter, kastet opp under kuren eller er usikker på om behandlingen ble fullført riktig.

En eventuell kontrollprøve bør tas tidligst fem til seks uker etter at behandlingen er avsluttet. Tester man tidligere enn dette, kan testen slå ut på rester av døde bakterier og gi et positivt svar selv om man faktisk er frisk.

Spesielt for gravide

Gravide skal alltid ta kontrollprøve fem til seks uker etter behandling. I tillegg anbefales det en ny test i tredje trimester, slik at man er helt sikker på at infeksjonen er borte før fødselen.

Når kan du ha sex igjen?

Selv etter at behandlingen er startet, er du smittsom de første dagene. Derfor gjelder en klar tommelfingerregel: Du må vente minst sju dager etter at første tablett er tatt før du har sex igjen. Dette gjelder både ved sju dagers kur og ved engangsdose.

Hvis både du og partneren din behandles, bør dere vente én uke fra den dagen den siste av dere startet på kuren før dere har seksuell kontakt. Dette reduserer risikoen for å smitte hverandre på nytt og havne i en såkalt «ping-pong-smitte».

Å følge disse rådene er viktig for å bli helt frisk og for å hindre videre smitte.

Referanser

www.helsenorge.no
www.helsebiblioteket.no
sexogsamfunn.no
nhi.no
sykepleien.no

Forfatterprofil

Admin: Noe av innholdet vårt publiseres uten forfatternavn. Dette kan ha flere årsaker, for eksempel at forfatteren ikke ønsker å bruke eget navn, at informasjonen på siden er et aggregat av informasjon utarbeidet av flere, eller andre årsaker.

For innhold uten oppgitt forfatter er redaktør å anse som ansvarlig forfatter.