Bygget er stort og gammelt. Betongveggene og nødlysene kaster et smått mystisk skinn over deg. Hånden din er varm i min, og jeg holder grepet stødig, leder deg gjennom denne sekstitallets labyrint. Stillheten i det tomme bygget får det til å krible i meg, og jeg ser det i deg også, måten du henger villig lar deg føre. Øynene dine fulle av forventning. Eller er det frykt jeg ser?