Det jævla gliset
«Så,» sier Katrine og setter fra seg tallerkenen. «Vi tenkte på spillkvelden. Det var jo kjempegøy.» Blikket hennes går fra meg til Lena. «Vi burde hatt en ny en. Kanskje gjøre det litt mer… spennende.»
Halsen snører seg sammen. «Spennende hvordan?» spør jeg, prøver å holde stemmen rolig.
Tom humrer og lener seg tilbake. «Du vet, nye spill. Nye… vibber.» Han sier det uklart, men tonen hans er tydelig. Jeg ser på Lena. Hun stirrer ned i vinglasset, leppene litt åpne, som om tankene løper løpsk.
