Inge forteller: Jeg har kilefetisj

Inne på nettstedet fetisj-nettstedet Fetlife fikk Snakk Om Sex nylig kontakt med «Inge». Han har fortalt oss om sin store fetisj: Kiling.

Bildet tilhører Ninos Tickling Studio og gjengis med tillatelse fra rettighetshaver

Kiling, eller knismolagnia som det også kalles, er en fetisj vi visste svært lite om fra før, og noe vi syntes var litt vanskelig å «skjønne greia med». Hva skal liksom være seksuelt tennende med å bli kilt? Og hvordan i all verden foregår egentlig kiling i en seksuell sammenheng?

Vi har fått være så heldige å få intervjue Inge, og har fått mange gode og intime svar. Inge har vært åpen, ærlig og svært imøtekommende med oss, og har fortalt oss om hva fetisjen går ut på, og hvordan det er å leve med denne litt uvanlige fetisjen. Han har avslørt hvordan han først ble klar over at han hadde kilefetisj, og fortalt oss om en av sine mest minneverdige seksuelle kileopplevelser.

Vi blir kjent med “Inge”

Vi har intervjuet “Inge”, som altså har et tenningsmønster utenom det vanlige.

Inge møtte vi som sagt inne på Fetlife. Fetlife er en online plattform hvor mennesker fra hele verden samles for å diskutere eller vise fram sin seksualitet. Plattformen er ikke noe sjekkested, men er mer sammenlignbart med hvordan Facebook fungerer. På begge steder kan man lage sin egen profil, ha sin egen vegg og feed, legge ut bilder og tekster, og man kan opprette interessegrupper. Man kan også sende direktemeldinger til hverandre, og det var nettopp en direktemelding som var utspringet for denne artikkelen.

Det hele startet med to linjer, og utviklet seg siden til lange meldinger frem og tilbake.

Hvem er så Inge? For det første, Inge er ikke hans virkelige navn. Inge er det oss i Snakk Om Sex som har døpt han. Seksualitet er en veldig personlig ting for de fleste av oss og mange av oss ønsker ikke å fortelle om vårt eget sexliv i det offentlige. Og de færreste ønsker å fortelle om det man har av litt “uvanlige” seksuelle lyster. Tabuer eksisterer fortsatt i 2024, og ingen ønsker å bli hengt ut offentlig. Inge holder vi derfor anonym.

Vi skal likevel bli bedre kjent med han.

Bildet tilhører Ninos Tickling Studio og gjengis med tillatelse fra rettighetshaver

Hvem er egentlig Inge?

Inge: Jeg er en ganske vanlig mann i slutten av tjueårene, som for tiden er i et nytt kjæresteforhold. Jeg jobber innenfor bankvesenet og har altså en nokså vanlig 8-16 jobb. Jeg har hatt en ganske A4 oppvekst, hvor det å spille fotball i alle år har vært en interesse. Jeg spiller faktisk fortsatt fotball et sted i divisjonssytemet i Norge. Jeg tror nok folk ser på meg som temmelig straight fyr, og som folk aldri ville tenkt at: “Han der tenner på å bli bundet fast og kilt”. Møter du meg på gata, i styremøte, eller på trening så er jeg akkurat som deg, en helt vanlig fyr.

Hvordan oppdaget du at du likte kiling i seksuell sammenheng?

Inge: Da jeg var barn merket jeg reagerte på “noe” da jeg så folk ble kilt på TVen. Dermed oppsøkte jeg slike programmer. Jeg visste ikke helt hva det var, bare at jeg likte det. Da jeg fikk tilgang til PC, så ble det til at jeg søkte opp “tickling” på YouTube og begynte å se på kilevideoer. Etter hvert fant jeg jo ut at jeg ikke så på videoene som andre så på, men rett og slett videoer med bondage og kiling. Det tok lang tid før jeg faktisk turte å åpne meg opp og teste det ut selv. Jeg var ca 23 år da jeg prøvde det skikkelig for første gang.

Bildene tilhører Ninos Tickling Studio og gjengis med tillatelse fra rettighetshaver

Kan du fortelle om en spesielt minneverdig opplevelse relatert til din kile-fetisj?

Inge: Jeg har et par opplevelser der jeg har hatt en skikkelig kilefetish session. Det var med ei dame som ikke tenner på kiling, men som tenner på å dominere. Jeg fikk likevel lov til å kile henne i 10 min. Jeg bandt henne fast til senga mens hun lå i undertøy. Da var det non stop kiling. Hun var veldig kilen på magen og rundt navlen, så jeg satt på lårene hennes og kjørte mye kiling der. Vi ble enige om å stoppe etter 10 min, så da gjorde jeg det.

Deretter fikk hun revansj. Da var vi nakne og hun gjorde det samme med meg. Hun kilte meg i en time. Jeg måtte ha en del pauser underveis for å få pusten tilbake. Jeg lå bundet i en X i senga med magen opp. Etter 40-50 min så red hun meg og kilte meg samtidig. Intens tortur, og en nokså perfekt kile-session. Når jeg er bundet fast og kilt, så har jeg stort sett boner hele tiden, så det er enkelt og greit å gå videre med mer direkte sex når man ønsker det. Da vrir jeg meg og spenner hele kroppen, mens jeg kommer. Det gjør alt ekstremt intenst for meg.

Er kiling mest intimt og uskyldig gøy, eller er det mer alvorlige greier?

Inge: Det er mulig at mange tror at kiling i seksuell sammenheng er veldig uskyldig. Og det er den jo på noen måter, men man kan virkelig gjøre tortur av det også. Det kommer helt an på hva man tenner på og hva man ønsker å gjøre ut av det.

Hva er det som skjer rent praktisk under en kile-seanse?

Inge: Det finnes forskjellige varianter av kilefetisj. Man har den mer lekende, der man lett kiler hverandre, mer lekent og uskyldig moro kanskje.

Også har vi den andre delen som da er mer i BDSM retning. Man binder noen helt fast og kiler dem til de omtrent griner liksom. Da er det viktig med safe word!

Under en “skikkelig” kilesession så bruker man gjerne bondage. Da binder man den ene fast i senga. Som en X. Hender og armer festet i hvert hjørne. Da er det fritt frem for den andre parten å bare kile i vei. Du har hele kroppen til rådighet og kiler fra topp til tå. Man kan gjerne starte med å stryke rundt på magen og kroppen og etter hvert gå videre til å virkelig starte kilingen. Da holder man på helt til vedkommende bruker et safe word.

I en slik session har man en “dom” og en “sub”. Man er virkelig er hjelpeløs som sub i bondage, og de som er kilne vet hvilken tortur det er. Med enkle fingerstryk rundt magen kan man få en voksen mann/dame til å vri seg rundt i latter. Det gir den dominante personen mye “makt” å kunne torturere noen som ligger der hjelpeløs.

Her kan man også bytte på, slik at den andre parten får revansje etterpå.

Man kiler gjerne der vedkommende er mest kilen. Det er ofte under armene, ribbein, mage og føtter. Men lår, bryst, sidene kiles også. Hele kroppen kan kiles. Selv er jeg mest kilen på magen og under armene og liker dermed best å bli kilt der. Redskaper er oftest bare fingrene, men fjær kan også brukes. Man kan også bruke hårbørste under beina også, det fungerer veldig bra.

Likevel er det mange aspekter med det. Det handler jo mye om berøring og å få hverandre til å le. Som et lite forspill, noe kanskje mange kan kjenne seg igjen i. Selv om kiling vil ofte bli brukt som forspill, kan man for eksempel bli ridd mens man kiles også. Da ønsker man å ha kilingen hele veien. Sistnevnte variant er jeg veldig fan av. For min del så ønsker jeg alltid å ha kiling som en liten del av akten, siden det er kiling som tenner meg aller mest.

Har kiling noen fellestrekk med det å motta smerte?

Inge: Kiling og smerte syns jeg henger sammen. Kiling vil fort gå under BDSM begrepet med tanke på at det faktisk er tortur. Alle som er kilne vet hvor fryktelig det faktisk er. Det å ligge bundet fast og bli kilt i 10 min til 1 time er helt klart innafor det man kan si er tortur og smerte.

Bildet tilhører Ninos Tickling Studio og gjengis med tillatelse fra rettighetshaver

Er kilingen seksuelt opphissende i seg selv?

Inge: Kiling er definitivt opphissende i seg selv, i hvert fall for min del. Det gjør at jeg får boner og blir kåt. Men jeg kommer ikke av å bare bli kilt. Kiling gir jo en nærhet til den andre personen. Huden er vårt største organ og man kiler gjerne fra halsen og ned til under føttene. Så hele kroppen er i bruk.

Kiling er også tennende ved at man har makt over en annen person, eller motsatt, at man gir fra seg makten. Den fysiske torturdelen kan være tennende. Og for mange så er selve det å bli kilt, eller kile andre, også opphissende. Det er litt vanskelig å forklare, men man tar jo hverandre på bar hud og på sårbare områder.

Det er faktisk kiling som gjør meg mest kåt. Det skal legges til at jeg blir tent av andre måter også, og det må ikke alltid være kiling involvert. Men det er helt klart min greie nummer 1.

Hvordan integrerer du kile-fetisj i ditt seksuelle og/eller daglige liv? Har fetisjen stor plass i livet ditt?

Inge: I mitt seksuelle liv så har kilefetisjen en stor plass. Jeg foretrekker bondage og kiling så ofte som mulig egentlig. Det lar seg dog ikke gjennomføre, ettersom ikke alle partnere ønsker det.

At jeg ønsker å integrere litt kiling i en seksuell sammenheng skjer ofte. Men da mer som en lek, og en forspill, noe de fleste kan synes er gøy. Det trenger ikke å være mer enn at, i stedet for at jenta kveler meg (noe jeg har inntrykk av at flere liker), så kiler hun meg 5 sek under armene, eller motsatt. Det behøver ikke være mer enn det.

Møter man personer innenfor BDSM miljøet, så blir det mer naturlig å kjøre det opp med skikkelig kilesessions og bondage.

Opplever du at det er mye tabu rundt det å ha en kilefetisj?

Inge: Kilefetisj er jo en litt flau fetisj å ha, ettersom kiling er ansett som noe ungdommer og barn gjør. Jeg opplever det som tabu å ha en kilefetisj. Jeg tror det er tabu å ha alle type fetisjer, og da spesielt de som er litt rare. Siden kiling er forbundet med barn, så har jeg et inntrykk av at samfunnet synes det er rart at en voksen mann vil bli bundet og kilt liksom. Det er noe jeg absolutt ikke forteller folk, fordi jeg er litt redd for reaksjoner. Så mine venner vet ikke om denne fetisjen.

Innenfor kinkmiljøet så har jeg inntrykk av at kilefetisj er veldig akseptert. Der reagerer faktisk ingen. Veldig mange innenfor miljøet der kan synes det er litt spennende å kunne torturere noen med kiling. Spesielt de folka med dominante og sadistiske tenningsmønstre.

Bildet tilhører Ninos Tickling Studio og gjengis med tillatelse fra rettighetshaver

Hvor vanlig tror du denne fetisjen er?

Inge: Fetisjen er ikke veldig vanlig, men det er noen av oss. På verdensbasis så blir det endel. Er jo kilevideoer der ute med et par millioner klikk. Det fins også større “kiletreff” i USA og England. På Fetlife så er det en norsk kilegruppe som har 131 medlemmer. gruppa på fetlife heter «Kiling/Tickling Norway”. Så det er noen av oss, det er det. Jeg tror kanskje det også er flere som kunne tenke seg å prøve det ut, eller synes det kan virke spennende. Kanskje noen som leser dette intervjuet blir nysgjerrig og tar turen innom gruppa? Inntrykket mitt er at dominante folk som er interessert i kinks synes det er kjekt å torturere folk med kilefetisj. Det fins også en kileside som heter “Tickling Media Forum” med flere tusen medlemmer.

Har du fått positive/negativ respons når du har snakket om dette med partnere?

Inge: Når det kommer til partnere så har jeg valgt å bruke lang tid på å fortelle om fetisjen. Har hatt seksuelle relasjoner med noen, uten å fortelle om fetisjen. Det er noe jeg angrer på, siden jeg tror at man hadde vært støttende i det. Dette har jeg endret på nå. Heldigvis er jeg blitt mer åpen, og da har partnere respektert det. -Kan til og med synes det er spennende. Jeg har inntrykk av at mange liker bondage, så det hjelper.

Det er likevel utfordringer med å ha fetisjen. Det er jo ikke enkelt å finne folk som vil tortureres på den måten, og mange syns kanskje det er rart å kile en voksen mann. Å finne lekepartnere er ikke så lett.

Hvorfor tror du samfunnet fortsatt, i 2024, er befengt med seksuelle tabuer?

Inge: Jeg tror folk generelt har motforestillinger og er dømmende mot alt som er uvant. Om man ikke tenner på det selv, eller kanskje til og med hater det, så kan jeg faktisk ha forståelse for at folk reagerer på det. Men det handler om mangel på kunnskap tror jeg. Det blir jo aldri snakket om, og da blir ting enda mer tabu enn det burde være. Alt av promotering og informasjonsspredning rundt slike ting er med på å gjøre ting litt bedre for fremtiden, tror jeg.

Bildet tilhører brukeren Ticklish Taxan på Fetlife og gjengis med tillatelse fra rettighetshaver

Takk!

En spesiell takk rettes til:

• “Inge” som har gjort denne artikkelen mulig
• “Ticklish Texan” på Fetlife for bruk av hennes bilde

Også takk til