«Hvorfor må alt inneholde sex?»

«Hvorfor må alt inneholde sex?»

Dette spørsmålet ramlet jeg over for bare noen få dager siden. Spørsmålet ble stilt av en frustrert dame i et kommentarfelt på Facebook, i forbindelse med at den norske animasjonsfilmen «Spermageddon» hadde fått 12-års grense og skulle vises på kino.

«Spermageddon» har skapt betydelig debatt, spesielt knyttet til dens aldersgrense på 12 år. Filmen, regissert av Tommy Wirkola og Rasmus A. Sivertsen, kombinerer en historie om to tenåringer som opplever sex for første gang med en eventyrlig reise av sædcellen Simen og hans venner i jakten på egget. ​

Kritikere har hevdet at filmen inneholder scener som minner om anime-pornografi, noe som ble ansett som upassende for yngre seere. ​

Aldersgrensen for filmen «Spermageddon» ble ikke endret. Til tross for at flere tusen personer signerte et opprop som krevde at aldersgrensen skulle økes fra 12 til 15 år, valgte Medietilsynet å opprettholde 12-årsgrensen. De begrunnet dette med at filmen inneholder grov humor og seksualisert språkbruk som kan virke forstyrrende på barn, men anså 12-årsgrensen som passende.

Mye sex, og mye fotball

Kvinnen bak Facebook-kommentaren lot seg åpenbart provosere. Ikke bare over aldersgrense og at en animasjonsfilm om sex rettes mot barn, men også over det at sex svært ofte er et element i filmer, serier, avisoppslag osv.

At «alt» inneholder sex er selvsagt en overdrivelse, men la nå det passere. Noen av oss, slik som den nevnte kvinnen, opplever å bombarderes med seksuelt innhold i større grad enn det man selv ønsker. Og at det oppleves påtrengende og ubehagelig, det kan jeg absolutt forstå!

For det er faktisk mye sex i media.

Selv har jeg et mer anstrengt forhold til fotball, og har ofte blitt både lei og provosert over å bli bombardert med dette (for meg) totalt uinteressante ballspillet i alle tenkelige medier. Og som samtaletema i pauserommet på jobb. Og på bussen. Og i familieselskaper. Og.. faktisk stort sett over alt. Jeg liker ikke fotball, men har gjennom hele livet mitt likevel blitt påtvunget mas og bilder om kampresultater, trenere og spillere.

Når jeg åpner vg.no så ønsker jeg å vite hva som har skjedd i politikken, om ulykker, værvarsel og så videre. Ting som er nyttige for meg å vite noe om. Mer enn gjerne et intervju eller to. Alt annet, enn side opp og side ned om fotball !

Så hvorfor søren må mediene være hysterisk fullpakket med denne tullete, opp-hypede fotballen?

Svaret på det er veldig enkelt. Det er også svaret på spørsmålet om hvorfor vi «må» pepres med sex:

Fordi veldig, veldig mange mennesker liker det!

Fordi folk er interesserte og engasjert i det. Fordi folk lar seg underholde, gledes, engasjeres og provoseres. Fordi vi underholdes, og fordi at det vekker pirrende følelser i oss.

Folk liker fotball. Og pizza, hvitost og syltetøy.

Folk liker også sex.

Så fotball, pizza, hvitost, syltetøy og sex selger. I bøtter og spann.

Så enkelt er det. Enten du liker det eller ikke.

Er sex kleint eller noe naturlig og avslappet?

Dampende sex-scener kan definitivt være kleint å se på i nærvær av svigers. Men at sex-scener setter i gang noen mentale og fysiologiske responser hos de fleste av oss, det er faktisk ikke til å komme bort ifra. Sex er noe av det mest naturlige et menneske gjør. Det er noe vi fra naturen sin side er programmert til å like. Sex er til og med definert som et grunnleggende menneskelig behov, på linje med mat og søvn. Så klart vi liker sex! Men veldig mange syns likevel at temaet er kleint.

Sex i underholdningsbransjen: Effektivt virkemiddel som lett kan misbrukes

I underholdningsbransjen tiltrekker sex unektelig oppmerksomhet. Mennesker er naturlig nysgjerrige på sex, og sex er derfor et ganske potent virkemiddel når man ønsker å fremkalle engasjement, sjokkopplevelse eller oppmerksomhet.

Sex skaper ofte sterke følelser i oss, som sjalusi, begjær, svik og kjærlighet. Derfor brukes sex aktivt som en del av historiefortelling, karakterutvikling, for å pirre, og noen ganger for å provosere. Sex flettes inn i historien, og bidrar ofte til dybden og formidlingen av en historie. Seksualitet er ofte et like sentralt og viktig tema som det vold, maktkamp, kjærlighet eller vennskap er i fortellingen. I bunn og grunn er seksualitet er et tema som appellerer til en svært stor del av befolkningen, og det gjenspeiles i medieoppslag, film, musikk, kunst, bøker og andre formidlingsverk.

Noen ganger brukes sex også svært spekulativt, overforenklet og usunt. Det kan brukes som et billig salgstriks, og det kan presenteres på en måte som verken er realistisk eller viser «sunn» sex.

Det blir litt slik som at… at fotball kan brukes som en unnskyldning for å drikke seg full, slåss og lage bråk. Slik enkelte supportere og såkalte «hooligans» gjør. Alt kan misbrukes. Alt kan overforbrukes. Og det meste kan spekuleres i. Også sex. Definitivt sex.

Blir det for mye av det? Hva er passe? Og for hvem?

Når man (for eksempel på Facebook) stiller spørsmålet «om det ikke er for mye fokus på sex i media», så uttrykker man en frustrasjon over at seksualitet blir presentert på en måte eller i en grad eller hyppighet som man selv ikke liker.

Kanskje har man ikke den voldsomme interessen av det selv. Kanskje har man opplevd noe som har medført et anstrengt forhold til sex. Kanskje føler man seg utfordret fordi sex fortsatt er et ømfintlig moralsk tema blant religiøst troende mennesker. Kanskje tenker man at sex, slik det presenteres i underholdningsindustrien, er direkte usunt. Kanskje har man en helt annen årsak.

Det kan være mange grunner til å ikke ønske å se så mye sex på skjermen. Gode grunner. Men ofte også personlige og høyst subjektive grunner.

Det som en person oppfatter som påtrengende, kan en annen person oppfatte som ønsket. Og motsatt.

Vi er alle forskjellige: Vi har forskjellige preferanser, og forskjellige toleranser.

Noen blir lei av sex-scener og syns det er kleint og plagsomt å høre stønnelyder på film. Andre, som meg, syns det er plagsomt å høre fotballkommentatorer, roping og publikumsstøy.

Så hvem skal media, filmskapere og forfattere ta hensyn til? Fotballentusiastene? Meg? De som syns det er for mye sex i media? Eller de som liker det?

De som syns sex-scener er pirrende, eller de som finner det moralsk forkastelig? Og hvem sin moral da? Min eller din moral? Gud sin? Og i så fall, hvilken gud da? For vi tror på så mangt, og vi føler så mangt. Antakelig vil vi aldri bli enige om hva som er for lite, nok, eller for mye av noe som helst.  

Vi er forskjellige, og noen vil alltid føle ubehag av det som presenteres i media og underholdningsbransjen. Og noen vil føle seg krenket (det er tross alt 2025).

Når vi er så forskjellige, måå sex da være noe man får trykt opp i ansiktet i «alle sammenhenger»?

Nei, selvfølgelig må det ikke det. Like lite som fotball må være det.

Men blir vi likevel ofte pepret med det?
Ja, det blir vi. Sex dukker opp i svært mange sammenhenger og har en stor plass i mediebildet. Og det er det ikke alle som setter særlig pris på. Og det kan jeg forstå.

Sex er intimt, personlig og gjerne sårbart. Sex kan også være noe fint og opphissende som vi aktivt søker, både fysisk og som visuell underholdning og inspirasjon. Det gjør seksualitet til et splittende tema, til tross for at det er noe de fleste av oss egentlig liker.

Heldigvis, og dessverre, så er media fullt av både sex og fotball. Kanskje er det beste at vi prøver å holde ut med hverandres interesser og preferanser. Så får vi heller prøve å ignorere det vi ikke liker.

Hva tenker du? Er det for mye sex i media?