Seksualitet og psykisk helse henger tett sammen. Likevel tenker vi ofte ikke over hvor stor betydning tidligere livserfaringer kan ha for hvordan seksualiteten fungerer senere i livet. Opplevelser som har vært overveldende, utrygge eller smertefulle kan sette spor, og disse sporene kan påvirke lyst, nærhet, kroppslige reaksjoner og relasjoner. Også lenge etterpå.

Det betyr ikke at alle seksuelle utfordringer skyldes traumer. Seksualitet formes av mange faktorer. Uansett så er det viktig å være klar over at traumer, for noen, kan være en del av forklaringen.

Hva er egentlig et traume?

Når ordet traume brukes, tenker mange på alvorlige hendelser som vold, seksuelle overgrep, krig eller store ulykker. Slike opplevelser kan absolutt være traumatiske. Men traumer handler ikke bare om enkeltstående, dramatiske hendelser.

Et traume kan også oppstå gjennom mer hverdagslige, men gjentatte eller langvarige belastninger, som for eksempel:

– Å bli kritisert, ydmyket eller avvist over tid
– Å vokse opp uten trygghet eller emosjonell støtte
– Negative eller utrygge seksuelle erfaringer
– Tap, svik eller brudd i nære relasjoner
– Å ha grunnleggende behov som aldri ble møtt

Det avgjørende er ikke bare hva som skjedde, men hvordan det ble opplevd. Og om man fikk hjelp til å bearbeide det. For noen kan også det som manglet, som beskyttelse, bekreftelse eller trygghet, sette like dype spor som det som faktisk skjedde.

Hvordan kan traumer påvirke seksualiteten?

Overgrepsutsatt: Her får du hjelp

Traumer kan påvirke seksualiteten på mange forskjellige måter, og reaksjonene varierer mye fra person til person. Noen ser sammenhengen tydelig, mens andre først senere forstår at det kan finnes en kobling.

Vanlige måter traumer kan vise seg på i seksualiteten er:

– Lav eller manglende seksuell lyst
– Vansker med opphisselse eller orgasme
– Ubehag, spenning eller nummenhet under sex
– Vansker med nærhet, tillit og intimitet
– Følelse av å “forsvinne” mentalt i seksuelle situasjoner
– Negative tanker om egen kropp eller seksualitet

For noen kan seksualitet bli noe man unngår, eller forsøker å kontrollere strengt. For andre kan sex brukes som en måte å regulere følelser på, uten at det nødvendigvis oppleves trygt eller tilfredsstillende.

Kroppen husker

Traumer lagres ikke bare som minner eller tanker. Kroppen kan også huske. Selv når man ikke bevisst tenker på det som har skjedd, kan kroppen reagere automatisk i situasjoner som føles intime, sårbare eller på en eller annen måte gjenkjennelige.

Dette kan vise seg som:

– Spenning eller uro i kroppen
– Overreaksjoner, eller motsatt, nummenhet
– Vansker med å slappe av
– En følelse av fare, selv når man egentlig er trygg

Seksualitet involverer både kropp, følelser og relasjon. Derfor er det ikke uvanlig at tidligere belastninger kommer til uttrykk på alle disse måtene.

Seksuelle utfordringer har mange årsaker

La meg være tydelig på én ting: Seksuelle problemer betyr ikke automatisk at man har vært utsatt for omsorgssvikt eller traumer. Seksualitet påvirkes også av en lang rekke og helt andre forhold, som:

– Stress og livsbelastninger
– Problemer i parforholdet
– Hormoner og fysisk helse
– Medisiner
– Kommunikasjon, forventninger og press

Traumer er én mulig forklaring og absolutt ikke en universalforklaring.

Forståelse, ikke skyld

Å utforske om traumer kan spille en rolle i seksualiteten handler ikke om å lete etter skyld, verken hos seg selv eller andre. Det handler om forståelse. For mange kan det være en lettelse å oppdage at reaksjoner og utfordringer plutselig gir mening, i lys av tidligere erfaringer.

Økt forståelse kan gjøre det lettere å:

– Være mindre hard mot seg selv
– Forstå egne reaksjoner
– Søke riktig type hjelp
– Jobbe mer målrettet med endring

Nærbilde av noen som holder hender på støttende måte

Behandling og støtte

Når traumer påvirker seksualiteten, kan det være nyttig med hjelp som tar hensyn til både psyke og kropp. Noen har god nytte av samtaleterapi, mens andre også kan ha effekt av mer traumespesifikke tilnærminger. Det finnes ikke én løsning som passer for alle. Heldigvis fins det forskjellige tilnærminger, og forskjellige typer fagpersoner med forskjellig spisskompetanse.

Her får du hjelp med traumer

Tilbud	Henvisning
Kommunal psykisk helsetjeneste	❌ Nei
Rask psykisk helsehjelp	❌ Nei
Kriseteam	❌ Nei
Fastlege	❌ Nei
Psykolog m/ refusjon	✅ Ja
DPS	✅ Ja
BUP	✅ Ja
Spesialiserte traumetilbud	✅ Ja
Privat psykolog	❌ Nei

Hjelpetilbud uten henvisning

Kommunale lavterskeltilbud

Dette er tilbud du kan ta kontakt med direkte, uten henvisning og ofte gratis eller med lav egenandel.
Finnes i de fleste kommuner.

Tilbyr ofte:

– Samtaler med psykiatrisk sykepleier, vernepleier eller psykolog
– Støttesamtaler ved belastninger og traumer
– Kortere eller lengre oppfølging
– Noen steder traumekompetanse

Typisk egnet når:

– Traumereaksjoner påvirker hverdagen
– Man ikke er alvorlig psykisk syk
– Man ønsker hjelp uten ventetid og henvisning

Hvordan ta kontakt:
Via kommunens nettsider, servicetorg eller direkte til psykisk helse- og rustjeneste.

Helsestasjon / helsestasjon for ungdom

(Gjelder særlig barn, ungdom og unge voksne)

– Samtaler
– Videre henvisning ved behov
– Lavterskel, gratis

Kommunalt kriseteam

Aktuelt ved akutte eller nylige traumatiske hendelser, som:

– alvorlige ulykker
– vold
– dødsfall
– overgrep

Rask psykisk helsehjelp (der det finnes)

Et kommunalt tilbud basert på samtaleterapi.

– Ingen henvisning
– Kort ventetid
– Strukturert behandling
– Finnes ikke i alle kommuner

Fastlege (startpunkt for mye)

Fastlegen er ofte inngangsporten til spesialisthelsetjenesten.

Kan:

– Kartlegge traumereaksjoner
– Vurdere PTSD, angst, depresjon
– Skrive henvisning
– Følge opp medisinsk

Henviser videre til:

– psykolog med refusjon
– DPS
– BUP
– spesialiserte tilbud

Privat psykolog / terapeut

– Ingen henvisning
– Rask tilgang
– Full egenbetaling

Tilbud som krever henvisning

Disse krever henvisning, som regel fra fastlege.

DPS (Distriktspsykiatrisk senter)

Tilbyr:

– Utredning
– Traumebehandling
– Tverrfaglig behandling over tid

Aktuelt ved:

– PTSD
– komplekse traumer
– betydelig funksjonssvikt
– når lavterskeltilbud ikke er tilstrekkelig

BUP

(For barn og unge under 18 år)

– Traumebehandling for barn/ungdom
– Familiearbeid
– Krever henvisning

Psykolog med offentlig refusjon

(Psykolog med driftsavtale)

– Henvisning fra fastlege
– Delvis dekket via HELFO
– Egenandel til frikort

Ventetid kan forekomme.

Spesialiserte traumetilbud

Nasjonale behandlingstjenester for PTSD
Regionale traumepoliklinikker

Disse nås vanligvis via DPS, ikke direkte.

Flere ressurser

NKVTS
Nasjonalt fagmiljø for vold, traumer og PTSD.

RVTS
Regionale kompetansesentre for traumefeltet.

Helsenorge
Kvalitetssikret pasientinformasjon og veiledning.

FHI
Forskning, statistikk og befolkningsdata.

Mental Helse
Lavterskel støtte og samtaletilbud.

DIXI
Spesialisert hjelp ved seksuelle overgrep.

Samtykke / Overgrep

Se også vår egen temaside om samtykke og overgrep

Forfatterprofil

Hans-Petter VikhagenHans-Petter Vikhagen

Hans-Petter Vikhagen er skribent og redaktør for nettstedet snakkomsex.no, og har blant annet gjestet podcasten "Skyggelandpodden".

Hans-Petter er autorisert sykepleier/spesialsykepleier, med Bachelor fra Høgskolen i Molde (2005-2008).

Han har også videreutdanning i psykisk helse, og har jobbet som terapeut innen kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten siden 2008.

Hans-Petter går også videreutdanning i sexologi ved Universitetet i Agder. Medlem i Norsk Forening for Klinisk Sexologi.