Rosa bakgrunn, mannlig hånd som gir "thumbs up" med en kondom tredd ned over tommelen. Illustrasjon til artikkel om seksuelt samtykke.

Den nye samtykkeloven trår i kraft fra i dag,1.juli 2025. Det innebærer at fra i dag av, er seksuell omgang uten frivillig samtykke å regne som voldtekt.
–Også når det ikke er brukt vold, trusler eller utnyttelse.

Den nye samtykkeloven markerer et verdimessig skifte i norsk strafferett, og plasserer Norge blant mange europeiske land som (allerede) har innført en «bare ja er ja»-modell i sin lovgivning.

Hva er endret i lovteksten?

Lovendringen innebærer at det er innført et nytt første ledd i straffeloven § 291, som lyder slik: «Den som har seksuell omgang med noen som verken i ord eller handling har samtykket til det, straffes med fengsel inntil 6 år.»

Dette er et nytt og selvstendig straffebud som står i tillegg til de eksisterende alternativene i § 291 (bruk av vold, trusler, bevisstløshet, osv.).

De tidligere alternativene er fortsatt gjeldende og kan brukes parallelt. Det nye (første) leddet utvider definisjonen av voldtekt ved å inkludere tilfeller hvor det ikke er ytt vold eller trusler, men der den ene parten likevel ikke har gitt uttrykkelig frivillig samtykke.

Hva bør du vite om samtykke etter den nye loven?

Du trenger ikke si nei for å si nei.
Fravær av «ja» er nå tilstrekkelig til at det er straffbart.
Du har ansvar for å forsikre deg om at partneren din faktisk vil.
Derfor: Spør, lytt og respekter. Ikke anta!
Samtykke kan trekkes tilbake når som helst, også midt i sexen.

Derfor er «entusiastisk samtykke» et bedre begrep!

Hva menes så med «samtykke»?

Loven definerer ikke eksplisitt hva samtykke faktisk innebærer, men legger til grunn at samtykke må være:

Frivillig: Altså være gitt uten press, tvang, trusler eller påvirkning.
Uttrykt i ord eller handling: Det er ikke nok med fravær av motstand. Stillhet, passivitet eller frysing er ikke det samme som samtykke.

Dette er i tråd med forståelsen i internasjonal rett og FNs Istanbul-konvensjon, som Norge er bundet av.

Samtykket må altså komme til uttrykk på en eller annen måte, og det er den som initierer sex som har ansvar for å forsikre seg om dette.

Sammenlikning: før og etter lovendringen

	Før	Nå
Hva er voldtekt?	Seksuell omgang med bruk av vold, trusler, utnyttelse av bevisstløshet eller annen hjelpeløs tilstand.	Seksuell omgang uten frivillig samtykke, uansett om det brukes vold eller ikke.
Samtykke	Ikke eksplisitt regulert.	Må være uttrykt i ord eller handling. Stillhet er ikke nok.
Bevisbyrde	Fokus på om fornærmede sa nei eller ble tvunget.	Fokus på om tiltalte faktisk hadde grunn til å tro at det forelå samtykke.

Hvorfor ble loven endret?

Internasjonalt press og menneskerettigheter: Norge har lenge fått kritikk fra FN og Europarådet for at voldtektslovgivningen ikke var i tråd med Istanbul-konvensjonen, som krever at all seksuell omgang uten samtykke defineres som voldtekt.
Manglende domfellelser: Mange saker der fornærmede «frøs» eller ble passive, men ikke aktivt sa nei, har tidligere endt med frifinnelse. Den nye loven gir domstolene bedre verktøy i slike saker.
Signaleffekt og holdningsendring: Loven skal også påvirke hvordan befolkningen tenker om seksualitet og grensesetting. Det er aldri nok å «anta» at noen vil. Det må avklares.

Flere saker til retten?

Erfaringer fra Sverige og Danmark viser at lignende lovendringer har ført til flere anmeldelser, og etter hvert også flere domfellelser.

Det er naturligvis ikke slik at denne lovendringen løser alle rettslige utfordringer. Mange av de grunnleggende utfordringene vil være de samme. Og nye problemstillinger vil også kunne oppstå. Det vil for eksempel fortsatt være krevende å bevise voldtekt der partene har ulik oppfatning og det ikke finnes vitner eller tekniske bevis.

Flere samfunnsorganisasjoner, som politi, helsevesen og skoler forbereder nå informasjonskampanjer og kompetanseløft om hva samtykke egentlig betyr. I sum jobber man altså tverrpolitisk og tverrfaglig for å bidra til færre overgrep i Norge.

Noe av kritikken og bekymringene som har kommet i forkant av lovendringen

Bevisbyrde og rettssikkerhet: Enkelte jurister frykter at loven i praksis kan føre til en svekkelse av rettssikkerheten for den tiltalte, ved at det blir vanskeligere å bevise at samtykke forelå.
Uklare grenser i praksis: Enkelte er bekymret for hvordan domstolene skal tolke “samtykke i handling”. Hva er nok? Hva med situasjoner preget av rus?
Fare for symbolpolitikk: Noen hevder at loven er for lite konkret til å ha stor praktisk effekt i retten, og at den primært er en symbolsk verdierklæring.