Hopp til innholdet

Kinsey-skalaen: Da flytende seksualitet ble introdusert for amerikanerne på 40-tallet

Har du noen gang tatt en av disse nettquiz’ene som lover å avsløre hvor du ligger på Kinsey-skalaen? Er du en «0» – helt heterofil, eller kanskje en «6» – helt homofil? Skalaen som ble utviklet av biologen Alfred Kinsey på 1940-tallet har over årene beveget seg fra akademiske kretser over til til Facebook, TikTok og Instagram. Men den opprinnelige skalaen aldri var ment som en quiz. Tvert imot var den på sin tid banebrytende forskning.

En revolusjon i seksualitetsforståelse

Da Alfred Kinsey publiserte boka «Sexual Behavior in the Human Male» i 1948, lanserte han en idé som beint fram sjokkerte samtiden: Seksualitet er ikke enten heterofil eller homofil, men et spektrum.

Det faktumet er kanskje godt kjent og selvfølgelig for mage av oss i dag, men den gangen skapte det store overskrifter.

Dette er Kinsey skalaen

Kinsey-skalaen går fra 0 til 6, hvor 0 er «utelukkende heterofil», 6 er «utelukkende homofil», og med flere punkter imellom. En egen kategori, «X», beskriver personer uten seksuelle reaksjoner eller opplevelser. I en tid da homoseksualitet ble sett på som en sykdom eller avvik, var dette kontroversielt.

Kinsey selv hadde bakgrunn som biolog og spesialist på veps. Der observerte han at naturen sjelden deler individer i klare kategorier. Dette synet tok han med seg inn i sine studier av menneskelig seksualitet, og han argumenterte for at også mennesker varierer naturlig på et spekter.

Kinseys bakgrunn

Alfred Kinsey var langt fra stereotypen på en seksuell frigjører. Han vokste opp i et strengt religiøst hjem, og opplevde selv seksualitet som tabu og vanskelig. Etter en konfliktfylt ungdomstid med sterk religiøs oppdragelse, fulgte Kinsey sin lidenskap for biologi og natur.

Rapportene som rystet USA

Kinsey-rapportene avdekket at seksualitet var langt mer variert enn tidligere antatt:

  • Hele 37 prosent av mennene hadde hatt minst én homoseksuell opplevelse.
  • Omtrent 10 prosent var «utelukkende homofile» i minst tre år av livet.
  • Rapportene viste også utbredt onani, sex før ekteskapet og utroskap. Alle tabu innenfor det konservative USA i etterkrigstiden.

Bøkene solgte hans nesten en million eksemplarer, ble oversatt til 13 språk, og gjorde Kinsey til en kjendis.

Kostnaden ved å utfordre normer

Alfred Kinsey
(Public domain)

Selv om Kinseys forskning ble enormt populær blant allmennheten, ble han også møtt med sterk motstand.

Konservative grupper, politikere og deler av akademia reagerte kraftig. Noen mente han fremmet umoral. Andre kritiserte forskningsmetodene. Finansieringen fra Rockefeller-stiftelsen ble trukket tilbake etter politisk press, og enkelte stater forsøkte å få bøkene hans forbudt. Kinsey selv var ikke forberedt på å bli kjendis. Han var først og fremst forsker. En introvert vitenskapsmann som var vant til å katalogisere insekter, ikke å stå i stormen. Presset tok på. Han arbeidet intenst og kompromissløst, og døde dessverre bare 62 år gammel.

Likevel står forskningen hans igjen som et vendepunkt. Selv i møte med fordømmelse og sensur bidro Kinsey til å rive ned skam, tabu og uvitenhet, og åpnet døren for å snakke om seksualitet på nye måter.

Skalaens utfordringer og svakheter

Til tross for Kinseys banebrytende arbeid har skalaen klare begrensninger sett med moderne øyne. Den kritiseres blant annet for:

  • Å være bygget på en binær forståelse av kjønn (kun mann og kvinne).
  • Å overse forskjellen mellom romantisk og seksuell tiltrekning.
  • Å redusere komplekse identiteter til ett enkelt tall.

Kinseys metode har også møtt kritikk. Utvalget av intervjuobjekter inkluderte studenter, fanger og prostituerte, noe som ikke nødvendigvis var representativt for hele befolkningen. Likevel viste senere forskning at hovedfunnene hans holdt overraskende godt stand.

Moderne seksualitetsforskning

I dag har forskere videreutviklet Kinseys idéer med langt mer nyanserte verktøy. Klein Sexual Orientation Grid (KSOG) og Storms-skalaen er eksempler på modeller som måler seksualitet på flere dimensjoner og som anerkjenner at seksualitet endrer seg gjennom livet. Det vi tennes av tidlig i livet kan for mange endre seg til dels betydelig gjennom et liv.

KSOG test på bi.org

KSOG inkluderer syv dimensjoner, blant annet seksuell tiltrekning, følelser og livsstilspreferanser, vurdert over tid.

Storms-skalaen innførte et todimensjonalt plan hvor biseksualitet sees som høy tiltrekning til både samme og motsatt kjønn, og aseksualitet plasseres som lav tiltrekning til begge kjønn.

Hvor relevant er Kinsey-skalaen i dag?

Kinsey-skalaen brukes fortsatt som referansepunkt i populærkulturen og enkelte akademiske studier. Samtidig erkjenner mange at den har gått ut på dato som et presist verktøy for å forstå seksualitet. Likevel spiller den fortsatt en viktig rolle fordi den startet en diskusjon som verden faktisk trengte: Seksualitet er mangfoldig og naturlig, ikke et avvik.

Vurder deg selv – om du vil

Her kan du selv vurdere hvor på Kinsey sin skala du befinner deg. Eller du kan la være! Det er nemlig ikke noe mål å plassere seg selv i en bås. Som menneske så forandrer vi oss, og vi er sjelden «den samme» gjennom et helt liv. Det viktigste er at man tør å være det man føler seg som, og klarer å oppleve glede og nytelse.

Hvilken av følgende beskrivelser passer best for din kombinasjon av seksuelle erfaringer og/eller psykologiske reaksjoner (fantasier, følelser) gjennom livet?

Forfatterprofil

Hans-Petter VikhagenHans-Petter Vikhagen
Hans-Petter Vikhagen er skribent og redaktør for nettstedet snakkomsex.no, og har blant annet gjestet podcasten "Skyggelandpodden".

Hans-Petter er autorisert sykepleier/spesialsykepleier, med Bachelor fra Høgskolen i Molde (2005-2008).

Han har også videreutdanning i psykisk helse, og har jobbet som terapeut innen kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjenesten siden 2008.

Annen kompetanse:
-Videreutdanning i volds og risikohåndtering ved Høgskolen i Molde.
-TERMA-instruktør (Terapeutisk mestring av aggresjon), utdannet ved Sandviken Sykehus, Bergen.
-Studerer fra 2025 sexologi ved Universitetet i Agder

Legg igjen en kommentar