Hopp til innholdet

Intervju med Maria: Gaming, bunad og OnlyFans

  • av

Maria ler når hun blir bedt om å beskrive seg selv med tre ord.

– Nerdete, sosial og litt kaotisk, sier hun. – På en god måte, altså.

Hun streamer spill, lager innhold på nett, er aktiv i kinkmiljøer og har bygget et lite fellesskap rundt seg på Discord og sosiale medier. For noen er hun «hun fra Twitch». For andre er hun «hun med OnlyFans». Selv virker hun mest opptatt av at folk skal forstå at hun ikke bare er én ting.

– Jeg har en ganske vanlig jobb, jeg har katter, jeg spiller altfor mye, jeg ser anime, leser manga og prøver å få hverdagen til å gå rundt. Det er ikke sånn at jeg våkner hver dag og tenker: «Nå skal jeg være et internettfenomen.» Jeg bare lever litt på vibber.

– Gaming er komfortsonen min

Hva betyr gaming for deg?

– Gaming er nok det stedet hvor jeg føler meg mest avslappet. Det er sosialt, men på en kontrollert måte. Du kan være sammen med folk uten å måtte sitte ansikt til ansikt hele tiden. For meg har det alltid vært en blanding av flukt, hobby og fellesskap.

Hun beskriver seg som «hardcore gamer», men ikke nødvendigvis på den sinte, konkurransepregede måten.

– Jeg kan bli engasjert, selvfølgelig. Men gaming er også kos. Det er Discord, dårlige vitser, nattmat, rare samtaler klokka tre om natta og folk som plutselig blir viktige for deg selv om du aldri har møtt dem fysisk.

Er det en sammenheng mellom gaming og det seksuelle innholdet du lager?

– Mer enn folk kanskje tror. Ikke fordi spill er seksuelt i seg selv, men fordi internettkulturen er lik. Det handler om avatarer, identitet, performance, humor, fellesskap og å være litt mer seg selv enn man kanskje tør på jobb eller i familieselskap.

Hun sier at overgangen fra gamingmiljøer til mer voksenorienterte plattformer ikke føltes så stor som mange kanskje forestiller seg.

– Det var ikke sånn: «Nå går jeg inn i en helt ny verden.» Det var mer: «Her er enda et hjørne av internett hvor folk er rare, ærlige og intense.»

Bunad, kropp og norsk respektabilitet

I bildene hun legger ut, blander Maria ofte søtt, nerdete, feminint og seksuelt uttrykk. Når vi spør henne om bunad, ler hun igjen.

– Bunad er nesten det mest norske symbolet på at man skal være ordentlig. Familie, 17. mai, konfirmasjon, bestemor som sier at du må stå rett i ryggen. Jeg liker kontrasten.

For Maria handler bunad ikke bare om tradisjon. Den representerer også forventninger.

– Det er noe interessant med å ta på seg noe som sier «respektabel norsk kvinne» samtidig som man vet at man også er alle de andre tingene: gamer, kinky, trans, seksuell, rotete, morsom, klein, menneskelig. Jeg liker når ting krasjer litt.

Er det provoserende med seksualitet og bunad i samme setning?

– For noen, sikkert. Men jeg tror egentlig mange overvurderer hvor rene tradisjoner er. Folk har alltid hatt sex, fantasier, hemmeligheter og dobbeltliv. Også folk i bunad. Spesielt folk i bunad, kanskje.

Hun smiler.

– Men jeg skjønner at bunad betyr mye for folk. Jeg synes ikke man trenger å gjøre narr av det. For meg er det mer: Kan jeg få være norsk, feminin og seksuell samtidig? Eller må jeg velge én versjon som andre synes er spiselig?

OnlyFans som hobby, ikke heltidsidentitet

Maria er tydelig på at OnlyFans og lignende plattformer ikke er hele livet hennes.

– Folk antar ofte at hvis du har OnlyFans, så er det en businessplan, en merkevarestrategi og et helt apparat. For meg er det mye mer tilfeldig. Jeg lager innhold når jeg har lyst. Når jeg føler meg fin, kåt, leken eller bare vil ha oppmerksomhet.

Oppmerksomhet?

– Ja. Jeg synes det er greit å si det rett ut. Mange later som de ikke vil bli sett, men legger likevel ut alt mulig. Jeg liker å bli sett. Jeg liker å bli begjært. Det betyr ikke at jeg vil ha hva som helst fra hvem som helst.

Hun mener det er stor forskjell på å være åpen seksuelt og å være tilgjengelig.

– Det er kanskje den største misforståelsen. At hvis man lager seksuelt innhold, så tror noen at man har sagt ja til alt. Men en profil, et bilde eller en fantasi er ikke et samtykke til at folk kan behandle deg hvordan de vil.

Kink, kontroll og estetikk

Maria beskriver seg selv som kinky, med særlig interesse for chastity-estetikk. For henne handler det både om kropp, kontroll, lekenhet og visuell stil.

– Jeg synes det er søtt. Det er nesten litt tegneserieaktig for meg. Noen folk tenker på kink som mørkt, alvorlig og farlig. Jeg opplever mye av det som lekent. Rosa, plastikk, metall, undertøy, små hemmeligheter under vanlige klær. Det er gøy.

Handler det mest om sex?

– Nei, egentlig ikke. Det handler like mye om stemning. Om å vite noe som andre ikke vet. Om å føle seg litt rampete mens man gjør helt vanlige ting. Går på butikken, tar bussen, møter venner. Det er en slags privat performance.

Hun understreker at kink ikke fritar noen fra vanlig folkeskikk.

– Kink uten respekt er bare dårlig oppførsel med kostyme. Det må være samtykke, kommunikasjon og evne til å lese situasjoner. Ellers er det ikke sexy. Da er det bare slitsomt eller utrygt.

Å være trans på nett

Maria får ofte spørsmål om transidentitet. Hun sier hun gjerne svarer når folk spør ordentlig.

– Jeg liker faktisk å hjelpe folk som lurer på transgreier, kropp, dating, sex eller hvordan man snakker med noen på en respektfull måte. Men jeg gidder ikke være et gratis leksikon for folk som egentlig bare vil diskutere om jeg finnes.

Hva er et godt spørsmål?

– Et godt spørsmål kommer fra nysgjerrighet, ikke fra krav. Det er forskjell på «hvordan kan jeg forstå dette bedre?» og «forklar kroppen din for meg nå». Folk merker forskjellen.

Hun sier at transpersoner ofte blir gjort enten til symboler eller fantasier.

– Noen vil at du skal representere en hel politisk debatt. Andre vil bare fetisjere deg. Jeg prøver å være Maria først. Ikke «trans Maria» hele tiden. Bare Maria, som tilfeldigvis også er trans.

Når «nei» ikke blir hørt

I en periode skrev Maria åpent om en skremmende opplevelse etter en kveld ute, der en mann gjentatte ganger overså tydelige avvisninger. Hun beskriver ikke hendelsen som noe hun har «ferdig prosessert».

– Det rareste var ikke bare det som skjedde. Det rareste var hvor absurd det føltes mens det skjedde. Jeg sa nei. Flere ganger. Tydelig. Og likevel fortsatte han som om det var en forhandling.

Hun sier at hun i ettertid ble sittende med mange spørsmål.

– Burde jeg blitt sint? Burde jeg ropt? Burde jeg fysisk kjempet mer? Men så tenker jeg: Hvorfor er det jeg som skal analysere prestasjonen min i en situasjon hvor en annen person ikke respekterte et nei?

Hva skulle du ønske flere forsto om slike situasjoner?

– At folk reagerer forskjellig. Noen fryser. Noen ler nervøst. Noen prøver å være høflige altfor lenge. Noen tenker praktisk: Hvordan får jeg denne personen ut uten at det blir verre? Det betyr ikke at det var greit.

Hun blir stille et øyeblikk.

– Jeg tror mange har en filmversjon av overgrep i hodet. At det alltid er skriking, vold og en tydelig kamp. Men noen ganger er det bare en person som sier nei, og en annen person som later som de ikke hørte det.

Seksuell åpenhet er ikke grenseløshet

Maria mener at personer som er åpne om sex, kink eller nakenhet ofte blir møtt med en farlig logikk: At de ikke har samme rett til grenser som andre.

– Det er som om noen tenker: «Du legger jo ut bilder, så hva forventer du?» Jeg forventer helt vanlig respekt. Det burde ikke være kontroversielt.

Hun skiller tydelig mellom fantasi og virkelighet.

– På nett kan jeg leke med roller, språk, flørt og makt. Men det er fortsatt innenfor en ramme. Utenfor den rammen er jeg bare et menneske som skal kunne gå hjem, sove, ta en dusj eller være i fred.

Blir man mer sårbar av å være synlig?

– Ja. Men man blir også sterkere på noen måter. Jeg har fått mye støtte, mange fine meldinger og et fellesskap som faktisk betyr noe. Internett kan være jævlig, men det kan også være varmt.

Fellesskapet rundt Maria

Discord-serveren hennes er et sted for spill, småprat, flørting og intern humor. Hun liker at det føles mindre polert enn vanlige sosiale medier.

– Jeg liker communities hvor folk kan være litt kleine. Ikke alt må være sexy og perfekt. Noen ganger er det bare memes, kattebilder og folk som spør hva de skal spise til middag.

Hva ønsker du at folk skal føle når de kommer inn i fellesskapet ditt?

– At de kan senke skuldrene. At man kan være nerdete, kinky, trans, cis, usikker, erfaren, sjenert eller alt på en gang. Men også at man må oppføre seg. Frihet betyr ikke at du kan være dust.

Hun sier at hun ikke er interessert i endeløs smalltalk med fremmede som bare vil «ha noe».

– Jeg liker gode spørsmål. Jeg liker folk som faktisk ser meg som person. Men jeg merker fort forskjell på folk som vil snakke med meg og folk som vil konsumere meg.

Mellom søthet og provokasjon

Marias uttrykk er ofte søtt, rosa og lekent, men samtidig seksuelt og direkte. Hun liker kontrasten.

– Jeg tror folk undervurderer hvor mye makt det kan ligge i å være søt. Søthet blir ofte tolket som passivitet, men for meg kan det være veldig aktivt. Jeg velger det. Jeg spiller med det.

Er det en persona?

– Ja og nei. Det er meg, men skrudd opp. Alle har personaer. Jobb-persona, familie-persona, dating-persona. Min er bare mer synlig fordi den finnes på internett.

Hun sier at det ikke nødvendigvis er mer falskt å være «Maria på nett» enn å være «profesjonell voksenperson» på jobb.

– Begge deler er ekte. Bare i ulike rom.

Hva vil Maria si til nysgjerrige menn?

Maria får mange meldinger fra menn. Noen er fine. Mange er ikke det.

– Det beste tipset er: Snakk til meg som et menneske først. Ikke åpne med fantasien din. Ikke anta at jeg vil høre hva du vil gjøre med meg. Ikke tro at seksuell åpenhet betyr at vanlig sosial intelligens er avlyst.

Hun ler litt.

– Og ikke skriv «hei» ti ganger. Hvis jeg ikke svarer, er det også et svar.

Hva fungerer bedre?

– Ærlighet, humor og ro. Folk som ikke presser. Folk som tåler et nei uten å bli rare. Folk som forstår at flørt skal føles lett, ikke som kundeservice.

Å leve litt på vibber

Når Maria snakker om livet sitt, kommer hun stadig tilbake til det samme: Hun vil ikke gjøre alt så alvorlig.

– Jeg har ikke en stor plan. Jeg prøver å ha det gøy, være snill med folk jeg liker, lage innhold når jeg føler for det og ikke miste meg selv i hva andre forventer.

Hva misforstår folk mest om deg?

– Kanskje at de tror jeg er mer ekstrem enn jeg er. Jeg er egentlig ganske vanlig. Bare med litt mer rosa plast, spilltimer og internettkaos.

Og hva håper du folk forstår bedre?

– At man kan være seksuell uten å være grenseløs. Man kan være kinky uten å være ødelagt. Man kan være trans uten at hele livet handler om det. Og man kan være både bunad og OnlyFans, på en måte. Det ene sletter ikke det andre.

Hun tenker seg om.

– Jeg vil bare få være flere ting samtidig. Det tror jeg egentlig de fleste vil.

Forfatterprofil

Admin
Noe av innholdet vårt publiseres uten forfatternavn. Dette kan ha flere årsaker, for eksempel at forfatteren ikke ønsker å bruke eget navn, at informasjonen på siden er et aggregat av informasjon utarbeidet av flere, eller andre årsaker.

For innhold uten oppgitt forfatter er redaktør å anse som ansvarlig forfatter.

Legg igjen en kommentar