Regnbueflagg (prideflagg) ligger vått og krøllet i sølevann på bakken, sort våt asfalt

[ Dette er en privat meningsytring ]

Ja, selvfølgelig er det greit å kritisere!

Vi lever i et åpent, demokratisk samfunn med ytringsfrihet, og da må det også være helt legitimt å diskutere symbolbruk og verdiytringer. Også i skolen.

På samme måte som det er greit å kritisere politiske vedtak, religioner eller ideologier man er uenig i, er det lov å kritisere verdier som fremmes av Pride-bevegelsen og organisasjonen FRI.

Det må samtidig være like akseptabelt å kritisere normer og verdier som er knyttet til konservativ og tradisjonell kultur.

Ytringsfrihet og åpen meningsutveksling er selve fundamentet i et demokratisk samfunn. Det innebærer retten til å være uenig, til å ytre seg kritisk, og til å jobbe for sine egne verdier og perspektiver.

De siste ukene har debatten rast om regnbueflaggets plass i skolen etter at KRF gikk ut med forslag om å forby andre flagg enn det norske, kvenske og samiske flagget i norsk skole. I ettertid har man ikke akkurat lagt skjul på at det i stor grad handler om å bli kvitt regnbueflagget i norske skoler.

Ett av argumentene som brukes er at det norske flagget allerede symboliserer fellesskap og likhet, og derfor gjør regnbueflagget overflødig, og endog splittende på den måten at ikke alle føler flagget representerer deres synspunkter.

Hva symboliserer egentlig de to flaggene?

Mange av oss tolker det norske flagget som nøytralt, samlende og dekkende for «alle». Det er forståelig, og på noen måter kan man nok si det er riktig.

Men… så er det likevel ikke helt tilfelle likevel.

Selv om det norske flagget i teorien skal representere alle, har det i praksis ikke gjort det. Minoriteter som skeive, samer, funksjonshemmede og religiøse minoriteter har historisk blitt marginalisert under dette flagget. Frem til 70-tallet representerte flagget (gjennom norske lover) til og med forbud mot homofili.

Jeg har tatt en titt på hvordan Store Norske Leksikon forklarer flaggenes symbolikk. SNL oppsummerer symbolikken i det norske flagget slik:

«Korset i det norske flagget representerer landets kristne tradisjon, i likhet med korsene i de øvrige nordiske flaggene. Fargene rødt, hvitt og blått ble valgt som et uttrykk for frihet og selvstendighet, inspirert av blant annet de franske og amerikanske revolusjonsfargene på 1700-tallet. En tradisjonell tolkning av fargene forbinder rødt med styrke og mot, hvitt med renhet, og blått med trofasthet; men fargene i flagget har også tidvis blitt tillagt annen symbolikk, for eksempel blodsbånd, snø og hav».

Flagget vårt handler altså om religion, om selvstendighet fra andre land og om frihet til å bestemme i eget land. I mine ører handler det primært om territorier og frihet fra andre politiske makter. Ikke så mye om enkeltmennesket. Og religionsnøytralt er det definitivt ikke.

Regnbueflagget, på sin side, er et moderne symbol for skeive, homobevegelsen, og allierte som støtter kjønns- og seksualitetsmangfold. Det brukes for å signalisere åpenhet, inkludering og at alle er velkomne, spesielt dem som historisk har blitt holdt utenfor.

Hvor det norske flagget er nasjonalt og historisk, er regnbueflagget sosialt og identitetsbasert. For mange har regnbueflagget derfor blitt et synlig symbol på personlig trygghet og tilhørighet. Ikke et flagg i opposisjon til det norske, men som et tillegg der det tradisjonelle symbolet ikke strekker til.

Etter min mening kommer KRF sine argumenter om flaggene til kort. Jeg oppfatter budskapet deres som ikke-inkluderende og som svært upresist.

Og det er min personlige kritikk til KRF.

Det er lov å kritisere, begge veier

Som nevnt tidligere er det ikke bare greit, men viktig å kunne rette kritikk.

Kritikk er i mange tilfeller et nødvendig korrektiv. Kritikk (eller motargumenter) hjelper oss å identifisere svakheter ved egne tanker og meninger, og hjelper oss til å justere kurs mot noe som er mer «riktig».

Men for at kritikk skal ha en positiv funksjon så må den være saklig, faktabasert og respektfull. Kritikk som handler om å ramme, mer enn å veilede, fører sjelden til noe konstruktivt.

Å rope, støye, uffe eller true eller lyve seg til seier gir en ikke rett. Kanskje vinner du der og da, men du har fortsatt ikke rett.

Så argumenter i vei. Rett kritikk. Men hold deg til fakta. Unngå å ta ting ut av sammenheng, og sjekk kildene dine. Vær ærlig og tydelig på hva dine verdier er og hva du baserer meningene dine på, og ikke argumenter under «falskt flagg».

Pun intended.

DA kan vi ha en meningsfull diskusjon. DA har kritikk en positiv samfunnsmessig funksjon.

For det fins faktisk ting man med rette kan stille kritiske spørsmål rundt.

På begge sider.

Noen mer eller mindre legitime og saklige innvendinger mot deler av Pride-bevegelsen og organisasjoner som FRI:

Politisk slagside: FRI kobles ofte tett til venstresiden og offentlig støtte. Dette kan gjøre det vanskeligere for konservative eller mer «moderate» skeive å føle seg representert.
FRIs representativitet: FRI fremstår ofte som LHBT-fellesskapets talerør, men mange skeive er ikke medlemmer, og deler ikke nødvendigvis organisasjonens verdigrunnlag.
Seksualisering av offentlige markeringer: Pride-tog har ofte inneholdt til delts drøye seksualiserte uttrykk (f.eks. fetisjutstyr, nakenhet eller seksuelle fremstillinger) i offentlige rom der barn og familier er til stede. Denne kritikken kommer både fra konservative og fra skeive som ønsker at paraden skal være inkluderende for alle.

Listen er på ingen måte uttømmende og jeg påstår heller ikke at dette er de mest sentrale punktene å kritisere. Eksemplene er ganske tilfeldig valgt, og kun ment å illustrere at det meste her i verden har problematiske sider ved seg.

Veldig lite her i verden er sort-hvitt.

Og derfor må vi tåle kritikk og debatt, også rettet mot skeive miljøer. At noe oppleves sensitivt er i seg selv ikke en grunn til å la være å stille ubehagelige spørsmål.

Samtidig er det viktig å også rette det kritiske blikket mot den motsatte siden av denne debatten. For fra den kanten dukker det jammen meg opp mye rart.

Kommentarfeltkrigere og enkelte samfunnsdebattanter sprer grove og åpenbart uriktige påstander i hytt og pine. Ofte sensasjonalistisk, uten faktasjekk, og gjerne også anonymt, slik at man slipper å stå inne for det man sier.

Et eksempel er påstanden om at FRI ønsker å senke seksuell lavalder, en påstand som ikke har rot i virkeligheten. Det er i beste fall er det en grov misforståelse, i verste fall bevisst løgn. (Og ja, har selv undersøkt faktagrunnlaget).

Et annet hett tema, som ofte får hard medfart i diverse kommentarfelt, er bruken av regnbueflagg og inkluderingsarbeid i barnehagene.

Eksempel på noen påstander som dukker opp:

«Barnehager seksualiserer barn med Pride og regnbueflagg.»

Realiteten: Regnbueflagget handler om synliggjøring av mangfold, ulike familieformer og retten til å være seg selv, ikke om seksualitet. Det er ikke knyttet til seksualundervisning i barnehager.

«Barna blir indoktrinert med Pride-ideologi og ‘woke’-tankegang.»

Realiteten: Barna får lære at det finnes ulike typer familier, at gutter og jenter kan like forskjellige ting, og at alle barn skal få være seg selv uten å bli mobbet eller ekskludert. Det handler om trivsel og sosial trygghet, ikke om ideologisk påvirkning.

«Pride i barnehagen handler om kjønnsskifte og transideologi.»

Realiteten: Barnehager underviser ikke i kjønnsskifte, hormoner eller medisinske tema. Derimot har de et ansvar for å støtte barn med ulikt kjønnsuttrykk, for eksempel jenter som liker å gå i «guttete klær» eller gutter som liker rosa, slik at alle barn opplever trygghet, aksept og inkludering. Dette forebygger mobbing og psykososiale vansker.

Oppfordring

At Pride, regnbueflagg og skeiv inkludering skaper debatt, er naturlig. Det rører ved ganske grunnleggende sider ved menneske og samfunn. På mange måter er det også sunt, blant annet fordi debatten synliggjør hvilke holdninger som finnes i samfunnet vårt. Både på godt og vondt.

Debatt er bra.

Ut av (amerikanskinspirerte) skyttergraver

La oss ikke gjøre debatten til en skyttergravskrig mellom “for eller imot regnbueflagg”.

Det samfunnet vårt trenger, er en faktabasert, nyansert debatt, der både støtte og kritikk får komme til uttrykk. Vi må kunne snakke åpent om normer, grenser og verdier, uten å fremmedgjøre, demonisere eller idioterklære motsatt side.

Norsk debatt behøver ikke å senke seg ned på det fordummende nivået vi ser fra den andre siden av atlanteren.

Hvis vi i stedet lytter litt nøyere til hva «de andre» faktisk mener og føler, vil vi kanskje oppdage at de fleste av oss ikke står så hakkande langt fra hverandre likevel?

Men det krever at vi tør å forlate skyttergravene, og at vi ignorerer noe av støyen som kommer fra høylytte ytterpunktsdebattanter.

Jeg, for min del, flagger gjerne med både med vårt flotte norske flagg, og med regnbueflagget. Både hjemme, på skoler og andre offentlige steder.

For ordens skyld: Jeg har primært et humanistisk livssyn, jeg er ikke troende, og heller ikke skeiv. Jeg har gjennom årene stemt både til høyre og venstre, og er ikke politisk aktiv.

Dette er meg.

Og jeg stiller meg gjerne under regnbuen, i all dens prakt.