Sommerstengt

Denne erotiske novellen er skrevet for snakkomsex.no.
Du finner flere noveller her.

Regnet har gitt seg, men asfalten ligger fortsatt mørk og glinsende under gatelyktene. Lufta er mild, men tung, fuktig slik den pleier å være her i Kristiansund. En sånn kveld hvor alt kjennes litt nærmere kroppen enn det burde.

Jeg står allerede og titter bort mot kjellerinngangen.

Her på baksiden av kontorbygget er alt stille. Ingen folk, ingen biler. Bare det svake dryppet fra takrenner og en fjern lyd av byen som aldri helt forsvinner. Perfekt.

Jeg sjekker klokka. Ikke fordi jeg er usikker, men fordi jeg kjenner det bygge seg opp. Spenningen, forventningen.

Jeg har allerede bestemt meg for hvordan dette skal skje.

Spørsmålet er bare om du møter opp.

Jeg hører deg før jeg ser deg.

Skrittene dine mot asfalten. Litt forsiktige først, så mer bestemte. Du runder hjørnet, stopper idet du får øye på meg.

Bra.

Du kom.

Jeg sier først ingenting. Lar deg bare stå der, et par sekunder, lar deg kjenne på det. Avstanden mellom oss er ikke stor, men stor nok til at du fortsatt kunne snudd.

Du gjør ikke det. Du blir stående. Ser på meg.

Jeg møter blikket ditt, fast. Holder det.

«Du fant fram,» sier jeg lavt.

Du nikker svakt. «Ja.»

Kort svar. Litt strammere i stemmen enn vanlig. Jeg legger merke til det. Jeg lar blikket gli over deg, uten hastverk. Lar det være tydelig at jeg ser deg.

«Det er tomt her,» sier jeg. «Sommerferie. Ingen som skal være i bygget nå.»

En liten pause.

«Men det er aldri noen garanti.»

Jeg ser hvordan noe lander i deg. Den lille skjerpingen. Ikke frykt, mer… fokus.

«Så,» sier jeg rolig, «du kan fortsatt snu.»

Jeg flytter meg ikke. Åpner ikke vei forbi meg, ingen signal om forventning, ikke press. Bare …valget. Stillhet. Så tar du et skritt nærmere. Ikke nølende denne gangen.

Det er svaret.

Jeg nikker svakt, og så enkelt som det, så har brikkene falt på plass.

Så tar jeg fram nøkkelkortet. Lar det være synlig et øyeblikk før jeg vender meg mot døren. Du står tett nok nå til at jeg kjenner tilstedeværelsen din uten å se på deg.

«Følg etter meg,» sier jeg rolig.

Ikke høyt. Ikke hardt. Bare tydelig.

Jeg venter ikke på svar. Fører kortet gjennom leseren. Taster koden.

Klikk.

Jeg åpner den tunge metalldøren, holder den akkurat lenge nok til at du må bevege deg for å rekke inn.

Du gjør det.

I det du passerer meg, lar jeg hånden gli lett mot ryggen din. Ikke et spørsmål. En føring. Du lar deg lede.

Døren smeller igjen bak oss, og lyden slår gjennom kjelleren som et ekko. Den tunge, smått rustne døren lager et lite vindkast gjennom gangen. Kjellerluften virvles rundt og blandes med lukten av den lette parfymen din.

Jeg kjenner det i kroppen med én gang. Adrenalinet. Gud, for en effekt du har på meg.

Jeg gløtter bort på deg, ser spenningen også i øynene dine. Fører deg innover langs den nakne kjellergangen med en hånd på ryggen din.

I det vi passerer døra inn til lagerrom to og tre lar jeg hånden gli nedover ryggen din, til jeg når buksekanten din. Sniker en finger inn under linningen og lar den følge kanten ut mot siden helt til jeg treffer hoftekammen din. Så finner hånden min hånden din.

Vi går rolig men bestemt gjennom flere kjellerganger. Bygget er stort og gammelt. Betongveggene og nødlysene kaster et smått mystisk skinn over deg. Hånden din er varm i min, og jeg holder grepet stødig, leder deg gjennom denne sekstitallets labyrint. Stillheten i det tomme bygget får det til å krible i meg, og jeg ser det i deg også, måten du henger villig lar deg føre. Øynene dine fulle av forventning. Eller er det frykt jeg ser?

«Kom igjen,» sier jeg lavt, og du smiler. Et smil som lover trøbbel. Det er ikke frykt jeg ser i øynene dine altså.

Ved garderobedørene stopper vi. Ny lås. Hvorfor har vi egentlig kodelås til garderobene, undrer jeg meg over i et lite sekund. Jeg drar kortet igjen, taster koden min, 4, 7, 2, 9. Så firkant. Låsen summer. Jeg dytter opp døren, leder deg inn.

Garderoben er svær og skap og store veggspeil fanger lyset fra de gamle lysrørene i taket. Jeg nikker mot et av de tre dusjrommene.

«Dit,» sier jeg. Rolig, men tydelig. Du følger, ingen nøling.

Vi smetter inn i det første dusjrommet, og jeg låser døren bak oss. Det er litt trangt her.

Av med skoene. Flisene kjennes kalde under føttene.

Jeg skrur på dusjen, varmt vann fosser ut. Dampen begynner raskt å varme opp rommet. Jeg snur meg mot deg, drar deg inntil meg.

«Er du nervøs?» hvisker jeg mot øret ditt.

Vi er alene, og hvert sekund føles som noe vi har stjålet fra alle andre. Og hvert sekund er da også stjålet fra andre. For oss begge.

Du rister på hodet, men øynene dine er tvetydige.

Jeg presser deg opp mot veggen. Flisene er først kalde mot ryggen din. «Bare slapp av,» sier jeg med lav stemme. Du ser på meg. Blikket ditt utfordrer, som om du vil se hva jeg tør. Jeg møter det, presser meg inntil deg, kysser deg bestemt.

Så ryker klærne fort. Vi fomler litt med trange knappehull og tøy som allerede er fuktig av dampen i rommet, men de havner snart i et hjørne på gulvet. Dampen legger seg rundt oss. På oss. Jeg strekker ut armen og vrir dusjhodet mot oss. Huden din blir glatt og varm under det strålende vannet. Jeg holder hendene dine mot veggen et sekund. «Ikke stress,» mumler jeg, og for første gang fniser du litt.

Jeg slipper hendene dine, og du biter meg i skulderen. Hardt nok til at det svir. Jeg banner lavt, griper deg fastere, dytter deg tilbake mot veggen. Presser leppene mine mot dine, og skiller dem med tungen min. Du svarer kontant.

Vi er nær ved å snuble i på de glatte flisene. Det gjør det litt kaotisk, men vi gir blaffen. Du klorer meg på ryggen, jeg kjenner de skarpe neglene dine stikke og svi, og jeg griper deg hardere enn jeg mente. Unnskylder meg instinktivt, men du bare ler, drar meg nærmere.

«Hva vil du?» knurrer jeg. Stemmen er anstrengt.

Du svarer ikke, men legger i stedet hånden din på hodet mitt, presser ansiktet mitt ned mot skrittet ditt.

Jeg går ned på kne. Vannet renner over oss, og jeg finner kjønnet ditt med tunga mi. Sakte først, smaker deg, kjenner varmen din. Smaken av underliv vannes ut av vannet som renner nedover kroppen din, kjønnet ditt og ansiktet mitt. Du stønner, griper hodet mitt, og jeg øker tempoet. Sirkler og suger, mens jeg lar en finger gli inn, krøker den litt, finner det punktet som får deg til å skjelve. Du presser deg mot meg, og jeg jobber gradvis hardere, tunga mi raskere En finger til glir inn, beveger seg i takt.

Finner rytmen. Kjenner de indre strukturene dine.

Følger aktivt med på signalene kroppen din gir. Justerer, tilpasser. Jeg hører pusten din og klynkene som gradvis endres. Saftene dine som åpenbart gjør deg glattere der nede. Der inne.

Med ett blir du helt stille, pusten stanser.

Kort etter kommer gispet og du begynner å riste. Lårene dine strammer seg, og akkurat idet du tipper over kanten, lar jeg tuppen av en finger gli så vidt innenfor den andre åpningen din. Du stønner høyt, kroppen din rykker, og du kommer, hardt, hardt, mens jeg jobber videre.

Så synker du ned, kneler foran meg. Pusten din går fort. Vi kliner, leppene mine smaker av vann og av deg selv, og det er noe jævlig primalt i det.

Jeg reiser meg, gir deg et sekund til å puste. Men du ser opp på meg, med sultne, slørede, lysebrune øyne innrammet i sort, rennende sminke. Du nøler ikke. Du tar meg i munnen, sakte først, men så dypere. Hendene dine griper rundt rumpeballene mine, og jeg må bite tenna sammen for ikke å miste kontrollen.

Det er vått, rått, vakkert, akkurat sånn det skal være.

Etter en stund reiser du deg, og jeg snur deg rundt, presser deg med ansiktet opp mot veggen. Ansiktet ditt hviler mot de kalde veggflisene idet du bøyer deg litt, inviterer meg.

Jeg glir inn i deg. Glatt, kontrollert, bestemt. Du stønner, lager deilige lyder som virkelig får meg i gang. Du finner klitten din med fingrene, jobber med deg selv mens jeg pumper. For hvert støt jeg gir deg presses ansiktet ditt mot veggen. I et øyeblikk så kysser leppene dine instinktivt mot de hvite veggflisene, som om veggen var en partner.

Vi finner en rytme imens vannet renner over oss. Dampen fyller rommet og lungene og gjør pusten tyngre enn den allerede er. Stønnene dine blir høyere, og jeg kjenner det bygge seg opp i meg.

Du rister igjen, og jeg kjenner det klemmer rundt pikken min, og det tipper meg over. Vi kommer begge, nesten samtidig. Jeg brøler. Høyt. Farlig høyt. Så høyt at hvis noen er her, så har de hørt det. Jeg gir faen. Akkurat nå er det bare du som betyr noe. Ingen ting annet.

Jeg tømmer alt jeg har inn i deg. Dypt. Hemningsløst. Fullendt.

Vi kollapser omsider ned på flisene, hiver etter pusten som om vi har løpt et halvmaraton.

Og nå ler vi plutselig, sånn skikkelig, som om vi nettopp har lurt hele verden. Vannet fosser fortsatt, dampen er tykk, og jeg drar deg inntil meg, fortsatt andpusten.

Dette er vårt hemmelige øyeblikk. Om et kvarter skal vi hjem, hver til oss. Til familiene. Til hverdagen. Men akkurat nå er det bare oss to.

«Jeg els…» ramler det ut av meg før jeg rekker å knipe igjen leppene. Spiser ordene jeg aldri vil kunne si høyt.

«Hysj!» svarer du, overraskende bestemt imens du legger pekefingeren din over leppene mine, trykker forsiktig mot dem. Ser meg strengt inn i øynene, holder blikket fast, holder fingeren i ro, før du demonstrativt lar den gli inn i munnen min.

«Kun dette…», sier du.

Og jeg vet du har rett.

Likte du denne historien? Gi oss gjerne tilbakemelding nedenfor.

Forfatterprofil

Admin

Noe av innholdet vårt publiseres uten forfatternavn. Dette kan ha flere årsaker, for eksempel at forfatteren ikke ønsker å bruke eget navn, at informasjonen på siden er et aggregat av informasjon utarbeidet av flere, eller andre årsaker.

For innhold uten oppgitt forfatter er redaktør å anse som ansvarlig forfatter.

Seneste artikler

• Erotisk Novelle31. mars 2026Sommerstengt
• Erotisk Novelle30. mars 2026En joggetur
• dikt26. mars 2026Dikt: Wait for me
• Erotisk Novelle26. mars 2026En herlig jente