Hopp til innholdet

Gonoré

Gonore bakterie

Hva er gonoré?

Gonoré er en kjønnssykdom som forårsakes av bakterien Neisseria gonorrhoeae, også kjent som gonokokker eller dryppert. Navnet kommer av at sykdommen ofte fører til utflod fra penis. Gonoré kan smitte til urinrør, skjede, anus og hals, og vanlige symptomer er svie ved vannlatning og utflod fra urinrør eller skjede. Ubehandlet kan infeksjonen føre til bekkeninfeksjon og økt risiko for infertilitet. Smitte kan skje ved direkte kontakt mellom slimhinner, ved vaginalt og analt samleie, ved oralsex og under fødsel.

Gonoré har vært kjent siden antikken, og fra 1500-tallet og fram til 1830-tallet betraktet man gonoré og syfilis som én sykdom med ulike symptomer. Bakterien ble identifisert i 1879, og før sulfonamidebehandling ble tilgjengelig i 1935, ble akutt gonoré på 1800-tallet vanligvis behandlet med urteekstrakter og senere urethraskyllinger med ulike sølvforbindelser flere ganger daglig i 4-5 uker. På 1940-tallet ble sulfonamid erstattet med penicillin.

Gonoré kan gi alvorlige komplikasjoner, og gravide kvinner med gonoré kan overføre infeksjonen til barnet under fødsel, noe som kan føre til blindhet hos nyfødte. Smitterisikoen ved ett vaginalt samleie med smittet partner er om lag 50-70 prosent for kvinner og 20-30 prosent for menn. Derfor er bruk av kondom og testing etter ubeskyttet sex med en ny partner viktig for å hindre spredning av sykdommen.

I Norge ble Credés profylakse tatt i bruk i 1882 for å forebygge gonoréisk øyeinfeksjon hos nyfødte. Før innføringen av øyedrypping var opthalmia neonatorum ikke uvanlig hos nyfødte i Norge. Prosedyren var smertefull og gav en kjemisk konjunktivitt. Fra 1984 ble det innført ny forskrift som åpnet for unntak for drypping av nyfødte dersom en lege kunne ta ansvaret for oppfølging og eventuell behandling.

Forekomsten av gonoré har lenge vært sterkt fallende i Norge, men de siste årene har det igjen vært en betydelig økning, med 1658 meldte tilfeller i 2018. Økningen er størst i gruppen menn som har sex med menn, men det er også en økning blant heterofile. En ytterligere grunn til bekymring er at andelen gonorébakterier som er motstandsdyktige (resistente) mot vanlige antibiotika øker, og det er nå i noen land også registrert flere tilfeller av gonoré som er resistent mot alle antibiotika, og som med andre ord ikke kan helbredes med medisiner.

Smitte

Smitte i befolkningen

Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som skyldes bakterien Neisseria gonorrhoeae. Smitteoverføring skjer ved direkte kontakt mellom slimhinner, både ved vaginalt, analt og oralsex, samt via fingre og sexleketøy. Smittemåten er gjennom seksuell kontakt mellom slimhinner i genitalia, hals eller rektum. Smitterisikoen ved et ubeskyttet vaginalt samleie med smittet partner er 50-70% for kvinner og 20-30% for menn. Inkubasjonstiden er vanligvis 2-7 dager.
Gonoré kan også smitte fra en infisert mor til barnet under fødselen, noe som kan føre til alvorlig øyeinfeksjon hos nyfødte. Risikoen for smitte til barnet er 20-30% dersom moren har gonoré ved fødselen. Ubehandlet gonoré kan være smitteførende i opptil 3-12 måneder. Det er derfor viktig å teste seg regelmessig etter ubeskyttet sex med en ny partner og bruke kondom for å hindre spredning av infeksjonen.

Smittetall (forekomst) og utvikling

statistikk

Gonoré er en smittsom infeksjon forårsaket av bakterien Neisseria gonorrhoeae, og den kan overføres ved seksuell kontakt. Direkte kontakt mellom slimhinner ved samleie, både vaginalt og analt, eller ved oralsex, samt indirekte kontakt via fingre eller sexleketøy kan føre til smitte. Gonoré kan også smitte til halsen. Inkubasjonstiden er vanligvis mellom 2 og 7 dager.

Gonoré var sjelden i Norge og Norden de siste 30 årene, men de siste 20 årene har det vært en økning i antall meldte tilfeller, spesielt blant homoseksuelt smittede. De siste 10 årene har det også vært en økning blant heteroseksuelt smittede, spesielt blant kvinner. Årsakene til økningen kan være PCR-diagnostisk testmetode og økt testaktivitet, spesielt ekstragential testing av risikoutsatte menn som har sex med menn. Økningen kan også skyldes at nordmenn reiser mer enn tidligere og smittes i utlandet. Under covid-19-pandemien var det en betydelig nedgang i forekomsten, men i 2022 har antall meldte tilfeller tatt seg kraftig opp og er nå tilbake på nivået før pandemien.

I 2017 ble det meldt inn 1 399 tilfeller av gonoré i Norge, mens i 2014 ble det meldt inn 682 tilfeller. Noen grupper har høyere risiko for å bli smittet, inkludert menn som har sex med menn, sexarbeidere og deres kunder, og personer som har hatt ubeskyttet samleie i land utenfor Norden.

Gonoré er et folkehelseproblem globalt, og det er beregnet at det årlig er 78 millioner nye tilfeller i aldersgruppen 15-49 år. I EU/EØS-området ble det i 2018 rapportert over 100 000 tilfeller av sykdommen. Gonorebakterien utvikler lett resistens mot ulike antibiotika, og resistente gonokokker er et raskt økende problem i hele verden.

Fra høsten 2022 har det vært en bekymringsfull økning i gonorétilfeller blant unge i Norge, spesielt blant kvinner. Tallene viser en tidobling av meldte gonorétilfeller blant kvinner sammenlignet med for få år siden. De fleste som smittes nå er ungdom og unge voksne, heteroseksuelt smittet. Det er derfor viktig å øke bevisstheten om risikoen for å bli smittet, samt å oppfordre til bruk av beskyttelse ved seksuell kontakt.

Symptomer og forløp

Symptomer på gonore

Gonoré kan forårsake forskjellige symptomer avhengig av hvor i kroppen infeksjonen befinner seg. Hos menn vil ca. 90% av tilfellene med uretral gonoré ha symptomer som svie ved vannlating og purulent utflod, mens bare ca. 50% av kvinner vil ha symptomer fra underlivet som uregelmessig eller kontaktblødning og endret vaginal utflod. Infeksjon i endetarm og hals gir vanligvis lite eller ingen symptomer.

De vanligste symptomene for smitte i skjede hos kvinner inkluderer svie ved vannlating, endringer i utflod, blødning etter samleie eller utenom menstruasjon, og smerter ved samleie. Hos menn gir gonoré vanligvis symptomer som svie ved vannlating eller kløe i urinrøret, utflod fra urinrøret (ofte gulaktig puss eller slim), kløe i urinrøret eller under forhud, og kløe, utslett eller sår under forhud eller på penishode. For smitte i halsen eller endetarmen, kan man oppleve smerter, hevelse, kløe og utflod.

Mange som blir smittet med gonoré får imidlertid ingen symptomer, og kan dermed videreføre smitten uten å være klar over det. Infeksjonen kan være asymptomatisk hos mange kvinner og noen menn, og de vanligste symptomene inkluderer svie eller smerte ved vannlatning, utflod, smerter i nedre mageregion, blødninger mellom menstruasjonsperiodene, ømme testikler, rødhet eller sårhet på tuppen av penis, smerter i halsen og kløe og smerter i endetarmen.

Det er viktig å merke seg at ubehandlet gonoré kan medføre alvorlige helseproblemer som bekkeninfeksjon hos kvinner, og forsnevring av urinrøret og kronisk prostatitt hos menn. Derfor, hvis man har noen av de ovennevnte symptomene, bør man søke medisinsk hjelp og bli testet for gonoré.

Komplikasjoner

komplikasjoner av gonore

Gonore kan forårsake en rekke alvorlige komplikasjoner og følgetilstander hvis det ikke behandles.

Symptomer på gonoré kan variere, og noen mennesker kan være smittet uten å ha noen symptomer. Hos menn gir gonoré vanligvis symptomer som svie ved vannlating, gulgrønn puss eller slim fra urinrøret, kløe i urinrøret eller under forhuden, og kløe, utslett eller sår på penishodet eller under forhuden. Kvinner kan ha symptomer som gul eller grønnlig utflod fra skjeden, brennende smerte ved vannlating, smerter i nedre mageregion, og blødninger mellom menstruasjonsperiodene.

Hvis gonoré ikke behandles, kan infeksjonen spre seg og forårsake alvorlige komplikasjoner. Ubehandlet gonoré hos kvinner kan føre til bekkeninfeksjon og øke risikoen for senere infertilitet, svangerskap utenfor livmoren og kroniske magesmerter. Ubehandlet gonoré hos menn kan forårsake forsnevring av urinrøret, bitestikkelbetennelse og kronisk prostatitt.

Infeksjonen kan også spre seg til andre deler av kroppen og forårsake leddinfeksjon, utslett og feber. Bakteriene kan også spres med blodet til andre deler av kroppen og forårsake betennelse i ledd og utslett.

Gonoré kan også føre til økt risiko for å bli smittet med andre seksuelt overførbare infeksjoner. Bakterien kan også overføres fra fødselskanalen til barnets øyeslimhinner under fødselen, og kan føre til alvorlige øyeinfeksjoner hos nyfødte.

Hvis du har symptomer på gonoré, bør du oppsøke lege så snart som mulig for å få riktig behandling og unngå alvorlige komplikasjoner.

Forebygging av gonoré

Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som kan forårsake alvorlige helseproblemer og er derfor viktig å forebygge. Det finnes ingen vaksine mot gonoré, og kondombruk er den beste måten å beskytte seg mot smitte. Kondom bør brukes ved både vaginal, anal og oral sex. Dette er spesielt viktig for utsatte grupper, som menn som har sex med menn, da dagens epidemiologiske situasjon viser at mange smittes ved ubeskyttet oralsex. Det er også viktig å være klar over at personer som har fått påvist gonoré, utelukkes fra blodgivning minimum 6 måneder etter gjennomført behandling. For å hindre spredning av infeksjonen er det viktig å drive smitteoppsporing og at helsepersonell behandler og følger opp pasienten for å sikre tilstrekkelig behandling.

Smittesporing

smittesporing

Smittesporing av gonore er en viktig del av forebyggingen av videre smittespredning. Hvis du har fått påvist gonoré, er det viktig at du gir beskjed til siste partner og eventuelle andre partnere du har hatt i løpet av de siste tre månedene, slik at de kan teste seg også. Du bør også ta kontakt med alle du har hatt sex med uten kondom de siste seks månedene eller siden forrige gonorétest, og informere dem om at de også bør teste seg for gonoré. Dette gjelder også hvis du har delt sexleketøy med andre og kan ha videreført smitte med dette.

Smitteoppsporing er også nødvendig ved ethvert tilfelle av gonoré for å stoppe videre smittespredning. Utgifter til legekonsultasjon og legemidler ved smitteoppsporing dekkes av folketrygden.

Det er viktig å merke seg at gonoré er en meldepliktig sykdom, som betyr at helsepersonell har plikt til å behandle og følge opp pasienten, samt drive smitteoppsporing. Helsepersonell og pasienten selv har også plikt til å drive smitteoppsporing.

Kondombruk er en viktig forebyggende tiltak og beskytter mot smitte ved vaginalt, analt og oralsex. Dette er spesielt viktig for utsatte grupper, som menn som har sex med menn, da dagens epidemiologiske situasjon viser at mange smittes ved ubeskyttet oralsex.

Testing og diagnostisering

urinprøve

Testing og diagnostisering av gonore er en viktig del av forebygging og behandling av denne seksuelt overførbare infeksjonen. Symptomer på gonore inkluderer vanligvis utflod fra urinrør og svie ved vannlating hos menn, og utflod fra urinrør og skjede hos kvinner. Imidlertid kan mange smittede være asymptomatiske, og derfor bør personer med risikofylt seksuell atferd testes for gonore.

Testing for gonore er enkel og smertefri. Prøven kan tas selv og er vanligvis ikke nødvendig med undersøkelse. Prøve fra penis tas med urinprøve, prøve fra endetarmsåpningen brukes en tynn prøvepinne, og prøve fra skjede tas med en prøvepinne. Halsprøver må utføres av helsepersonell, men ellers er det enkelt å ta prøver for testing.

Hvis testen viser positivt resultat for gonore, blir du satt opp til en time hos lege eller sykepleier for å få behandling. Behandlingen består av antibiotika som settes som sprøyte i arm- eller rumpemuskel, og behandlingen er gratis i Norge. Personer som har gonoré og helsepersonell som behandler personer med gonore har plikt til å gjennomføre smitteoppsporing.

Det er viktig å teste seg for gonore dersom man har symptomer på infeksjon, hatt sex med en partner med gonore, hatt sex med partner som bor i et land utenfor Norden, har byttet, kjøpt eller solgt sex, har hatt sex med menn og selv er mann, eller har symptomer på bekkeninfeksjon eller infeksjon i testikler/bitestikler.

PCR-test er den vanligste metoden for å teste for gonore, og positive prøver bekreftes vanligvis med en alternativ PCR-metode. Testing for klamydia utføres vanligvis samtidig med testing for gonore. Dyrkingsprøve bør også tas for å kunne teste mot såkalt antibiotikaresistens. Gonokokkbakterien har utbredt evne til å utvikle antibiotikaresistens, og det er derfor viktig å teste for dette.

Menn som har sex med menn og har hyppig partnerskifte er spesielt utsatt for å bli smittet med gonore. Testing av hals- og anusslimhinner er vanligvis nødvendig for å fange opp ekstragenital infeksjon som kan være asymptomatisk.

Generelt bør personer med risikofylt seksuell atferd, inkludert personer som har byttet seksualpartner nylig eller har hatt ubeskyttet sex, teste seg for seksuelt overførbare infeksjoner regelmessig. Testing for gonore og andre seksuelt overførbare infeksjoner kan gjøres hos fastlegen, helsestasjoner/klinikker, studenthelsetjenesten eller ved en klinikk for seksuell helse.

Det fins også selv-tester for gonoré som kan bestilles diskret på nett, hvor du får svaret der og da:
(Sponset lenke)

Behandling av gonoré

Antibiotika

Gonoré er en seksuelt overførbar infeksjon som kan gi alvorlige komplikasjoner og senvirkninger hvis den ikke behandles raskt og effektivt. I Norge er undersøkelse og behandling for både gonoré og klamydia gratis. Sykdommen behandles med antibiotika, og den vanlige behandlingen innebærer en engangsbehandling med tabletter og en injeksjon. Det anbefales å bruke ceftriakson som førstevalg ved ukomplisert urogenital gonore på grunn av økende resistens mot kinolonpreparater.
Det er viktig å unngå at gonoré blir antibiotikaresistent, ved å beskytte seg med kondom og benytte riktig antibiotika ved behandling. Hvis gonoré blir antibiotikaresistent, vil infeksjonen bli langvarig og øke faren for senskader. Dersom du har gonoré, bør du også bli testet og få passende behandling for klamydia og andre seksuelt overførbare infeksjoner.

For å sikre at behandlingen er effektiv, bør du møte til kontroll én til to uker etter behandling, og vente med sex til du har testet negativt i én kontrollprøve. Kontrollprøven er viktig for å fange opp eventuell behandlingssvikt, dårlig etterlevelse av behandling eller re-smitte fra ubehandlet partner. Serologisk testing for hivinfeksjon, hepatitt B og syfilis bør også tilbys ved et påvist tilfelle av gonoré da dette indikerer risikoatferd med hensyn til andre seksuelt overførbare infeksjoner.
Gonoré er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, og dermed yter folketrygden full godtgjørelse av utgifter til legehjelp ved undersøkelse, behandling og kontroll. Dette gjelder også for partner som alltid skal behandles.

Behandling av gonoré er avgjørende for å unngå alvorlige komplikasjoner og senvirkninger, som nedsatt fertilitet og kroniske smerter. Gonokokkbakterien har en uttalt evne til å utvikle antibiotikaresistens, noe som gjør det ekstra viktig å benytte riktig antibiotikum for å sikre at behandlingen er effektiv. I Norge anbefales ceftriakson som førstevalg ved ukomplisert urogenital gonore, og dette gis som en engangsdose med sprøyte.

Det er viktig å merke seg at kontrollprøve etter behandling er nødvendig for å fange opp eventuell behandlingssvikt, dårlig etterlevelse av behandling eller re-smitte fra ubehandlet partner. Det anbefales også å teste for andre seksuelt overførbare infeksjoner, som hiv, hepatitt B og syfilis, ved påvist tilfelle av gonoré.

Alle som får behandling for gonoré skal møte til kontroll én til to uker etter behandling for å kontrollere behandlingseffekten og for å følge opp smittesporingen. For å unngå re-smitte og for å sikre at behandlingen har virket, bør man ikke ha sex før man har testet negativt i én kontrollprøve.

Det er viktig å huske at gonoré er definert som en allmennfarlig smittsom sykdom i smittevernloven, og at legebesøk og behandling er gratis. Partner bør også alltid behandles for å unngå re-smitte.

Prognose ved gonoré

Prognosen ved gonoré avhenger av rask og vellykket behandling. Ubehandlet kan infeksjonen føre til alvorlige komplikasjoner og senvirkninger som nedsatt fertilitet og kroniske smerter, både hos menn og kvinner. Selv om 15-50% av pasientene kan ha infeksjonen uten symptomer, kan også disse få komplikasjoner og spre smitten videre.

Komplikasjoner som kan oppstå som følge av infeksjonen inkluderer epididymitt (betennelse i bitestiklene som kan føre til sterilitet), og hos kvinner kan infeksjonen spre seg til egglederne med fare for senere sterilitet. Reiters syndrom og gonokokkbakterier i blod kan også være sjeldne, men alvorlige komplikasjoner.

Det er derfor ekstra viktig å beskytte seg med kondom og benytte riktig antibiotika ved behandling av gonoré. I de fleste land i verden meldes det nå stadig flere tilfeller av behandlingsresistent gonoré, og dersom gonoré blir antibiotikaresistent, vil infeksjonen bli langvarig og øke faren for senskader. Ved riktig behandling og oppfølging er langtidsutsiktene for gonoré gode.

Etter behandlingen

Etter å ha gjennomgått behandling mot gonoré, regnes man fortsatt som smittsom inntil en ny test viser at man er frisk. Derfor er det viktig å ikke ha sex uten kondom før en ny test er tatt og viser et negativt resultat. Kontrollprøven kan tidligst tas tre uker etter starten på behandlingen, siden det kan være rester av døde gonorébakterier i kroppen som kan gi en falsk positiv prøve hvis man tar testen for tidlig. De fleste blir kvitt infeksjonen etter antibiotikabehandling, men ikke alle. Derfor er det viktig å ta en kontrollprøve for å sikre at infeksjonen har blitt kurert.

Gonore og graviditet

gonore ved graviditet

Gravide kvinner med gonoré vil ha symptomer i ca. 80 % av tilfellene, og det bør være lav terskel for prøvetaking ved klinikk, symptomer eller anamnese som gir grunn til mistanke. Ved påvist gonoré skal den gravide få smittevernveiledning, og smitteoppsporing skal utføres. Kontrollprøve etter behandling er viktig for å minske fare for mor-barn-smitte. Barn som får konjunktivitt etter fødsel bør testes for både gonoré og klamydia. Det er ingen sikre holdepunkter for at gonoré under graviditet fører til prematuritet. Men kvinner som har gonoré ved fødsel har en økt risiko for å utvikle postpartumendometritt.
Smitte fra mor til barn kan skje intrauterint (etter vannavgang) og under fødselen. 30-35 % av barn som fødes vaginalt hos en mor med pågående gonoreinfeksjon vil utvikle gonorekonjunktivitt. Konjunktivitt utvikles oftest første leveuke, og kan ubehandlet i verste fall føre til blindhet. Lapis (Credés profylakse) var en lovpålagt prosedyre for alle nyfødte i Norge i perioden 1958-1984. Den er ikke lenger anbefalt for å forebygge gonorekonjunktivitt.

Siste 10 år er det meldt 11 gravide kvinner med gonore. Rutinemessig undersøkelse for gonoré hos alle gravide anbefales ikke. Det er likevel viktig å være oppmerksom på symptomer eller anamnese som gir grunn til mistanke, og ta prøver ved behov.

Referanser

helsenorge.no
fhi.no
nhi.no
sexogsamfunn.no
helsenorge.no

Forfatterprofil

John Peter Ingarden
John Peter Ingarden
John Peter Ingarden er utdannet sykepleier, med videreutdanning i psykisk helse. Han har jobbet innen helse siden 2007 og har erfaring som terapeut fra flere deler av norsk helsevesen.

Ingarden har kompetanse innenfor seksuell helse og seksuelle miljøer i Norge.

Som forfatter på snakkomsex.no skriver han primært om seksuell helse, swinging, BDSM og psykisk helse.
Seneste artikler