Denne erotiske novellen er skrevet spesielt for SnakkOmSex.
Les flere noveller her.

Jeg ligger slengt på sofaen og scroller på mobilen da Lena roper fra kjøkkenet. «Matias, har du tenkt å hjelpe til med oppvasken eller?» Den tonen hennes ass’, litt irritert, litt ertende. Jeg stønner, kaster fra meg mobilen og sleper meg bort til vasken. Vi skal ha spillkveld i morgen, og Lena er i gang med den o store ryddeaksjonen. Hun skrubber en stekepanne som om den har fornærma henne personlig og hestehalen svinger i takt med de harde bevegelsene.

«Slapp av, jeg er her,» sier jeg og tar opp en svamp. «Du kommer jo til å ødelegge panna.»

Hun fniser. «Hvis den overlever meg, burde den få medalje.» Sånn er Lena. Intens, men morsom. Hun jobber som grafisk designer og stresser alltid med frister. Hun har sånn konstant energi i kroppen. Selv er jeg mattelærer på videregående og vil påstå at jeg er en mye roligere type. Kanskje for rolig av og til. Vi har vært gift i seks år. Vi har det bra, for det meste. Men i det siste har vi vært litt i stampe. Samme rutiner, samme krangler om oppvasken eller hvem som glemte å kjøpe melk.

Vi blir ferdige med oppvasken, og jeg driver og tørker av benken når Lena sier: «Jeg inviterte Katrine og Tom i morgen.» Jeg hever et øyebryn. Katrine og Tom bor bare et par hundre meter ned i gata, i et sånt moderne designhus som ser ut som det er hentet rett fra et interiørblad. De er på vår alder, midten av 30-åra, men de har alltid sett så… polerte ut. Katrine er yogainstruktør, tynn og smilende. Tom jobber med eiendom, alltid smooth og selvsikker. Vi har vært med dem før, grillkvelder, filmkvelder, men de er mer Lenas venner enn mine. Jeg har heller ikke helt sans for ekstravagansen de utstråler.

«Kult,» sier jeg, men jeg kjenner et lite stikk i magen. Tom ser på Lena på en sånn måte. Ikke ekkelt, bare… merkbart. Jeg prøver å riste det av meg. Jeg er ikke sjalu av meg. Tror jeg, da.

Kvelden kommer, og stua vår er full av brettspill, tomme ølbokser og pizzarester. Katrine ler så hun nesten grynter, ganske komisk egentlig, for hun pleier å være så kontrollert. Tom har armen rundt henne og forteller en historie om en kunde som ville kjøpe hus med Bitcoin. Lena sitter på gulvet med bein i kors, gin tonic nummer tre i hånda og røde kinn. Jeg er på min andre øl, knapt småbrisen.

«Hvem sin tur er det?» spør jeg og peker på Scrabble-brettet. Katrine lener seg frem og smeller ned ordet «hovmodig». Trippel ordpoeng. Vi stønner i kor.

«Juks,» sier Lena og smiler. «Du er for smart for oss.»

Katrine blunker. «Yoga holder hodet mitt i form.» Hun blir mer leken når hun drikker. Tom humrer, tar en slurk whisky, og jeg ser igjen det blikket han sender Lena. Kjeven min strammer seg, men jeg prøver å ignorere det. Det er sikkert bare spriten.

Vi bytter til Politisk ukorrekt, for Scrabble begynner å bli tørt. Kortene blir drøyere, og vitsene enda drøyere. Lena hyler av latter etter noe Tom sa, og Katrine ler så hun gråter. Jeg koser meg, men det er en merkelig stemning. Som om vi alle er litt for komfortable, litt for åpne.

Så slipper Katrine bomben. Vi er midt i et skittent kort, og hun lener seg tilbake og smirker. «Vi burde prøve swinging en gang.» Hun sier det som om hun foreslår å bestille thaimat. Det blir stille et sekund. Så brøler vi alle av latter. Det er jo helt absurd. Ikke sant?

«Herregud, Katrine,» sier Lena og tørker tårer. «Du er gæren.»

«Hva da?» Katrine trekker på skuldrene. «Det hadde vært gøy. Litt variasjon.» Hun dytter til Tom, som løfter glasset som om han skåler for ideen.

«Ja, hvorfor ikke?» sier han, like selvsikker som alltid. «Lev litt.»

Jeg ler, men det høres falskt ut. Hodet mitt går i spinn. Er de seriøse? Lena ser på meg, øynene glitrer, men det er noe mer der. Nysgjerrighet, kanskje. Jeg liker det ikke. Eller kanskje jeg gjør det. Og det er enda verre.

«Matias er for kjedelig for sånt,» sier Lena og dytter meg i siden. «Han hadde sikkert laget et Excel-ark for å planlegge det.»

«Klart jeg hadde,» svarer jeg. «Må jo holde orden.» Alle ler, og øyeblikket glir forbi. Vi går videre til neste runde, men lufta i rommet har forandra seg. Noe er tent. Som en strømledning som ligger avmantlet på bordet.

Dagen etter sitter jeg med svart kaffe og vondt i hodet da telefonen vibrerer. Det er en melding fra Katrine. Hjertet mitt hopper et slag. Hvorfor tekster hun meg? Bare en enkel tekst: «Gøy kveld! Vi må gjøre det igjen snart. 😜» Den blunkende emojien stirrer på meg som om den vet noe jeg ikke vet. Jeg viser den til Lena, som står og spiser ristet brød ved kjøkkenbenken.

Hun hever et øyenbryn. «Hun bare tuller,» sier hun, men stemmen er litt usikker. Hun tar en bit. Tygger sakte. «Ikke sant?»

«Ja,» sier jeg. Men jeg tror ikke helt på det. Jeg klarer ikke slutte å se for meg smilet til Katrine, blikket til Tom, hvordan Lena lo litt for høyt. Hodet mitt er fullt av rot. Litt sjalusi, ja. Men også…

… noe annet. Nysgjerrighet. Hva om vi faktisk gjorde det? Byttet partnere? Det er jo helt sykt. Jeg kunne aldri delt Lena med noen. Hun er min. Men tanken sitter fast, som en flis jeg ikke får ut. Jeg ser for meg Tom med armen rundt Katrine. Beina hennes slengt opp i sofaen. De røde kinnene til Lena. Den emojien.

Jeg svarer ikke på meldingen. Ikke ennå. Men jeg sletter den heller ikke.

Jeg sitter ved kjøkkenbordet og retter algebra-prøver, men hodet mitt er ikke med. Det har gått tre dager siden Katrine sendte den meldingen, og jeg har fortsatt ikke svart. Lena har ikke nevnt det hun heller, men jeg ser at hun stirrer på mobilen innimellom, som om hun venter på noe.

Den blunkende emojien er brent fast i hodet mitt. Jeg sier til meg selv at det bare var en spøk. Bare Katrine som er Katrine. Men magen min kjøper det bare ikke helt

Lena står ved benken og kutter gulrøtter til middag. Hun nynner på en eller annen billig poplåt, men kniven går altfor fort, som om hun er et annet sted i tankene. Jeg har lyst til å spørre hva det er, men jeg lar være. Jeg er redd for svaret. I stedet sier jeg: «Går det bra der borte? Du kommer til å kutte av deg en finger.»

Hun ler, men det er anstrengt. «Jeg er bare sulten,» sier hun og heller gulrøttene i panna. Det freser, og lyden fyller stillheten. Jeg går tilbake til prøvene, setter en rød ring rundt et feil svar. Totalt sett en bra besvarelse. Flink elev. Men tankene er hos Tom. Det teite sjarmørlivet hans. Hvordan han lente seg mot Lena den kvelden, som om han eide hele rommet. Jeg hater at jeg tenker på det her. Hater at jeg lurer på hva Lena tenker på.

Det ringer på døra, og jeg skvetter. Lena tørker hendene på et håndkle. «Jeg tar den,» sier hun og går mot døra. Jeg hører stemmen til Katrine, lys og avslappa og magen min vrir seg. Hva gjør hun her? Jeg dytter prøvene til side og går inn i stua.

Katrine står i døråpningen med en flaske rødvin. Yogabukse og en løs singlet. Hun ser ut som hun kommer rett fra trening. «Hei dere!» sier hun med et smil. «Tom og jeg skulle bare ha en rolig kveld, men så tenkte vi, hvorfor ikke invitere naboene? Har dere planer?»

Lena ser på meg, men blikket hennes er umulig å tolke. «Eh, vi lager middag,» sier hun, men stemmen har den der lille spente tonen, som når hun er i ferd med å si ja til noe dumt. Det gjør hun av og til. Litt ADHD.

Jeg har lyst til å si nei. Vi har middag. Jeg har prøver å rette. Men munnen min er tørr, og jeg står fast.

«Kom igjen,» sier Katrine og vipper hodet på skrå. «Det er jo rett nedi gata. Ta med maten om dere vil. Vi har dessert.»

Hun blunker. Den jævla blunkeemojien, live. Hjertet mitt banker. Jeg er ikke sjalu. Det er jeg ikke. Men jeg er noe.

«Høres gøy ut,» sier Lena før jeg rekker å åpne munnen. «Ikke sant, Matias?» Nå ser hun rett på meg, utfordrende. Jeg kunne sagt nei. Burde det. Men det er en del av meg, den dumme nysgjerrige delen, som vil se hvor dette fører hen.

«Ja, greit,» mumler jeg. «Skal bare hente noen greier.»

Huset deres lukter sedertre og dyre stearinlys. Tom står på kjøkkenet og rører i noe som ligner chili. Han har på seg en svart T-skjorte som sitter tett over bicepsene, og jeg misliker at jeg legger merke til det. «Matias, kompisen min!» sier han og løfter en øl. «Bra dere kom. Lena, vil du ha vin?»

«Alltid,» sier Lena og glir opp på en barkrakk. Katrine er allerede i gang med å skjenke, og vi fire småprater som om alt er normalt. Som om vi ikke flirte om swinging for tre dager siden. Som om meldinga aldri kom. Men det er ikke normalt. Jeg kjenner det. Lufta er for tung, som om vi alle venter på at noen skal si noe.

Vi spiser i sofaen, tallerkener balansert på knærne. Chilien er god, så sterk at øynene mine renner. Lena ler av en historie Katrine forteller om en yogaklient som slapp en lyd under stillemeditasjon. Tom har hånda på låret til Katrine, tilfeldig, men eierskap i grepet. Jeg ser på Lena, prøver å tolke henne. Hun virker avslappa, men fingrene trommer mot armlenet. Det hun alltid gjør når hun er nervøs.

«Så,» sier Katrine og setter fra seg tallerkenen. «Vi tenkte på spillkvelden. Det var jo kjempegøy.» Blikket hennes går fra meg til Lena. «Vi burde hatt en ny en. Kanskje gjøre det litt mer… spennende.»

Halsen snører seg sammen. «Spennende hvordan?» spør jeg, prøver å holde stemmen rolig.

Tom humrer og lener seg tilbake. «Du vet, nye spill. Nye… vibber.» Han sier det uklart, men tonen hans er tydelig. Jeg ser på Lena. Hun stirrer ned i vinglasset, leppene litt åpne, som om tankene løper løpsk.

«Hva da, strip poker?» sier Lena, halvt spøkefullt, men stemmen sprekker litt. Vi ler, men det er ikke ekte latter. Jeg ser det for meg, oss fire halvnaken rundt et bord med kort. Kukken rykker litt til. Jeg liker ikke bildet jeg får opp. Jeg vil ikke dette. Eller?

«Nei, ikke så cheesy,» sier Katrine, men smiler skjevt. «Bare… åpne tanker. Ingen press.» Hun rekker ut hånden og legger den på Lenas arm. Raskt og vennlig, men det setter seg i hodet mitt. Lena trekker seg ikke unna.

Vi blir ferdig med å spise, og Tom foreslår en film. Vi ender opp på den digre sofaen deres, en eller annen actionfilm på skjermen. Lena sitter ved siden av meg, men snur seg mot Katrine. Knærne deres nesten i kontakt. Tom sitter på andre siden av Katrine, med armen rundt henne. Jeg prøver å fokusere på filmen, men er altfor bevisst på alt annet. Lenas pust. Katrines bare skulder. Toms fingre som lager sirkler på Katrines arm.

Midt i filmen gjesper Katrine og strekker seg. «Jeg er trøtt,» sier hun. «Men dere burde komme tilbake i morgen. Sen kveld. Bare oss.» Øynene hennes møter mine, så Lenas. Det er ikke et spørsmål. Det er en utfordring.

Lena er stille et øyeblikk. Så sier hun: «Kanskje. Vi får se.» Stemmen er nøytral, men fingrene trommer igjen. Jeg sier ingenting. Klarer ikke. Hodet mitt snurrer rundt hva «sen kveld» betyr. Hva jeg vil det skal bety. Hva jeg er livredd for at det betyr.

Vi går hjem. Gata er stille, bare lyden av skrittene våre. Lena har hendene i lomma, ansiktet opplyst av gatelyktene. «Det var gøy,» sier hun, men det er forsiktig, som om hun prøver seg fram.

«Ja,» sier jeg og stirrer ned. «Litt rart, da.»

Hun svarer ikke med en gang. Så: «Tror du de mener det? Om… du vet.»

Jeg stopper. Hjertet hamrer. «Jeg vet ikke. Gjør du?» Stemmen min er skarpere enn jeg mener. Hun ser på meg, blikket leter etter svar.

«Vet ikke,» sier hun mykt. «Men jeg klarer ikke slutte å tenke på det.» Hun begynner å gå igjen, og jeg følger etter, full av kaos. Sjalusien gnager, stygg og skarp. Men nysgjerrigheten er der også. Jeg ser for meg Tom som tar på henne. Katrine som tar på meg. Det er feil. Det er hot. Jeg er helt ute og kjøre.

Når vi kommer hjem, sier vi ingenting. Vi pusser tennene, går og legger oss. Lena sovner på noen minutter. Jeg ligger og stirrer i taket. Telefonen ligger på nattbordet. Jeg vurderer å sende Katrine en melding. Si nei. Eller si ja.

Jeg gjør ingen av delene. Men jeg vet vi skal tilbake i morgen. Og jeg vet hvorfor.

Jeg står på soverommet vårt og tar på meg en ren skjorte. Hendene mine skjelver. Klokka er ti på kvelden, og vi skal snart gå de 200 meterne bort til Katrine og Tom. Lena er på badet og børster håret, som om dette er helt vanlig. Som om vi bare skal ta en øl med venner. Men magen min vrir seg. Vi har knapt snakket sammen i dag. Bare et raskt «Vil du fortsatt?» fra henne i morges, og det idiotiske nikket mitt. Og nå står vi her, på vei til… hva da? Bytte partnere? Hjernen min hyler nei, men kroppen min sier noe helt annet.

«Er du klar?» roper Lena idet hun kommer ut. Hun har på seg olabukse og en svart topp, ikke noe spesielt, men hun ser bra ut. Altfor bra. Jeg svelger tungt.

«Ja,» sier jeg, stemmen er ru. «La oss gå.» Jeg høres tøffere ut enn jeg føler meg. Hun tar med seg mobilen, og vi går ut. Gata er mørk og stille. Ingen av oss sier noe. Hjertet mitt banker så hardt at jeg er sikker på at hun hører det.

Ved døra deres nøler Lena litt før hun banker på. Katrine åpner. Barbeint, med en løs kjole som strammer seg rundt hoftene. «Hei!» sier hun, varm og blid, som om vi er der for bokklubb. «Kom inn.» Tom står bak henne i T-skjorte og joggebukse som er påkostet nok til at den faktisk ser anstendig ut. Et whiskeyglass i hånda. Han nikker og smiler skjevt. Jeg får frysninger.

Vi setter oss i stua, samme sofa som i går. Tom skjenker drinker, gin til Lena, whiskey til meg. Katrine sitter på gulvet med beina i kryss og nipper til rødvin. Vi småprater om ingenting: jobb, været, en ny restaurant i byen. Sett utenfra ville nok alt virket normalt, men det er det ikke. Ikke egentlig. Alle er for forsiktige, som om vi går rundt grøten og venter på det «egentlige».

Katrine setter fra seg glasset. «Så,» sier hun og ser rett på Lena. «Vi har jo tulla litt om det med swinging. Men… er dere med?» Stemmen er lett, men blikket hennes er det ikke. Det er direkte. Fast. Halsen min er knusktørr. Lena trommer fingrene mot kneet sitt, den vanlige nervøse vanen.

Jeg ser på henne. Hun ser på meg. «Vi er… nysgjerrige,» sier hun sakte. «Ikke sant, Matias?» Brystet mitt knyter seg. Jeg kunne sagt nei. Kunne trukket meg. Men jeg gjør det ikke.

«Ja,» mumler jeg. «Nysgjerrige.» Tom ler lavt, og jeg har lyst til å slå ham. Eller kanskje jeg vil være ham. Jeg vet faen ikke lenger.

Katrine reiser seg og tar Lena i hånden. «Kom igjen, soverommet er denne veien.» Så enkelt. Ikke noe mer snirkling. Lena følger etter, og Tom klapper meg på skulderen. «Kom igjen, mann.» Jeg går etter dem på autopilot. Hodet spinner. Sjalusien klorer inni meg, men det er noe annet der også. Spenning. Lyst.

Soverommet deres er stort, med en svær seng dekket av hvite laken. Dempet lys. Det lukter lavendel. Katrine sparker av seg skoene og drar kjolen over hodet. Hun står i svart undertøy, uten BH, og jeg stirrer. Lena stirrer også, leppene hennes skiller seg taust. Tom tar av seg skjorta, og jeg bare står der, helt ubrukelig.

«Kondomer,» sier jeg plutselig, fordi det er det eneste jeg klarer å tenke på. Tom peker på en eske på nattbordet. «Vi har det dekket,» sier han og gliser. Det fordømte gliset.

Katrine ler lavt. «Slapp av, Matias. Det skal bare være gøy. Og det er lov å trekke seg når som helst.» Hun går bort til Lena og tar henne lett på armen. «Går det bra?» Lena nikker, men blikket hennes glir mot meg. Jeg nikker tilbake, selv om hele innsiden min skriker. Nå er det faen meg på ekte.

Lena tar av seg toppen, så buksa. Hun står i blå BH og truse, og jeg vet ikke om jeg vil rive henne til meg eller bare stå og se på. Katrine knapper opp skjorta mi, fingrene hennes er raske, og jeg lar henne gjøre det. Tom står bak Lena og hvisker noe til henne. Hun fniser, nervøst. Jeg vil vite hva han sa. Og samtidig ikke.

Katrine kysser meg hardt, tunga hennes rett inn. Det er ikke mykt. Det er sultent og rett på. Jeg kysser tilbake, hendene på hoftene hennes. Overrumplet men tent. Lena kysser Tom, ser jeg i sidesynet. Magen min snur seg, men kuken min er steinhard. Katrine er allerede i gang med beltet mitt, river det opp. Plutselig er jeg naken, med en kondompakke i hånda.

Lena ligger på senga nå. Tom kneler mellom beina hennes. Han har kondom i hånda, takk Gud. Katrine dytter meg ned ved siden av dem og setter seg overskrevs på lårene mine. Senga er stor nok for alle fire. Det er rart. Det er hett. Det føles galt. Lena stønner lavt, og jeg fuckings hater det. Og elsker det. Katrine kysser meg nedover halsen, over brystet, magen.

«Faen,» mumler jeg idet hun tar meg i munnen. Hun er flink. Altfor flink. Jeg klemmer i lakenet. Lena ser på oss, øynene store. Tom har hendene på hoftene hennes og beveger seg sakte, kontrollert. Hun skyver hoftene mot ham. Jeg vil stoppe det her. Nei, jeg vil fortsette. Faen, faen, faen!

Katrine trekker seg unna og smiler. «Din tur,» sier hun og legger seg bakover. Jeg fomler med kondomet, ruller det på. Hun er våt, klar, og jeg skyver meg inn i henne, sakte. Hun gisper og griper meg i skuldrene. Lena stønner høyere nå, og Tom setter opp tempoet. Senga rister, alt av sanseinntrykk smelter sammen, lyder, duft, hud, varme.

Katrine drar Lenas ansikt mot seg og kysser henne dypt. Lena kysser tilbake, nølende først, så sultent. Tom ser på dem og smiler. Jeg knuller Katrine hardere nå, sjalu og kåt samtidig. Jeg ser på Lena, kroppen hennes beveger seg i takt med Tom sin. Det blir for mye.

«Kondomer,» sier jeg igjen, stemmen hes. Det er den eneste logiske tanken jeg klarer å klamre meg til. Katrine ler, andpusten. «Det går fint,» sier hun. Men jeg vet ikke om jeg tror på henne.

Jeg bryr meg ikke akkurat nå.

Senga er nå blitt et salig rot av krøllete laken, kropper og svette lem. Blikket mitt veksler frem og tilbake mellom Katrine og min egen kone. Vet ikke helt hvor jeg skal ha fokus. Jeg støter inn i Katrine og neglene hennes graver seg inn i ryggen min. Lenas stønn er høyere nå, skarpe, som om hun er rett før det smeller. Tom har henne på alle fire, den ene hånda fast rundt hofta hennes, den andre tvinnet inn i håret. Hodet mitt er et krigsområde. Sjalusien roper og skriker, men jeg er så kåt at det gjør vondt. Katrine er stram rundt kuken min, pusten hennes brenner mot halsen min. «Hardere,» gisper hun, og jeg adlyder og lever meg inn i rytmen.

Lena møter blikket mitt et sekund. Øynene hennes er blanke, ville. Tom knuller henne raskere nå, uten kondom, jeg så at han kasta den. Jeg burde bry meg. Men jeg gjør ikke det. Katrines hånd glir mellom oss der hun gnir seg selv. Så kysser hun Lena igjen, vått og desperat. Jeg er fanget, ser kona mi kline med en annen kvinne mens jeg er inni henne. Det er galt. Det er føkkings vilt.

«Faen, Matias,» stønner Katrine, stemmen sprekker. Hun er nær nå. Jeg tenker ikke på kondomer lenger. Jeg tenker ikke i det hele tatt, egentlig. Lena skriker, kroppen skjelver i det hun kommer, mens Tom grynter bak henne. Det blir for mye. Katrine strammer lårene rundt meg, drar meg dypere inn, og jeg kjenner henne stramme seg, stønnet hennes dempes mot Lenas munn der tungene deres filtres sammen.

Jeg er der, helt på kanten. «Hvor?» gisper jeg, fordi en liten del av meg fortsatt har litt vett igjen. Katrine peser, øynene halvåpne. «Magen,» sier hun, og jeg trekker meg ut, river av kondomet. Én runk. To. Så kommer jeg. Spruter utover magen hennes, varmt og klissete.

Hun ler, andpusten, og smører det utover med fingrene.

Tom holder fortsatt på, nå med Lenas ansikt presset ned i lakenet. Han trekker seg ut og stønner høyt idet han sprayer rumpeballene hennes med tykke spermstriper. Lena faller sammen, pusten går tungt, og jeg stirrer, splittet mellom raseri og noe mørkere, deiligere. Hun ser på meg, og det er ingen skyld i blikket. Bare varme. Jeg vet ikke hva jeg skal føle.

Vi blir liggende stille et øyeblikk, alle fire. Katrine er den første som beveger seg. Hun tar et håndkle fra nattbordet. «Vel, faen,» sier hun og tørker magen. «Det var gøy.» Stemmen hennes er lett, som om vi akkurat har spilt et pokerspill. Lena setter seg opp, håret et eneste stort reir, drar lakenet over seg. Tom lener seg tilbake med det forbanna fliret sitt. Greit.

«Går det bra med dere?» spør Katrine og veksler blitt sitt mellom meg og Lena. Lena nikker raskt, men sier ingenting. Jeg mumler «Ja», for hva skal jeg si? Vi knullet kona di, du knulla mi, god stemning? Hodet mitt snurrer. Lena er min, men i kveld var hun ikke det. Ikke helt.

Vi rydder oss ferdige og nå er det klamt og litt rart. Men ikke så anspent lenger. Klærne kommer på igjen, småprat fyller stillheten. «Vi sees,» sier Tom da vi går, som om ingen ting har hendt.

Lena sier ikke et ord på vei hjem. Vi snakker ikke om det. Vi sover ikke særlig heller. Jeg ser det for meg om og om igjen, henne med ham, Katrine med meg. Det er ikke anger. Det er noe annet. Og jeg er faen meg hard igjen.

To dager senere er Lena og jeg på Rema og kjøper melk. Lena står ved kjølevarene, imens jeg svinger handlevogna inn ved hylla med frokostblandinger. Og der står Katrine. Med en pakke Cheerios i hånda. Hun ser meg og smiler. «Hei, Matias,» sier hun, helt casual, som om vi ikke lå sammen for 48 timer siden.

«Hei,» sier jeg og klemmer hardt rundt melkekartongen. Jeg kjenner det brenner i ansiktet. Hun trer nærmere og legger den gule pakken med Cheerios i handlevogna.

«Hvordan har Lena det?» spør hun og vipper hodet. Ingen erting i stemmen, bare nysgjerrighet.

«Bra,» sier jeg. «Mista henne her et sted.»

Jeg skal akkurat til å spørre om Tom, da Lena dukker opp med en lettrømme i hånda. Hun stivner litt, så går hun bort til oss og smiler kleint.

«Katrine, hei,» sier hun. De klemmer raskt, og jeg står bare der og føler meg som en idiot. Vi småprater om ingenting, epler, været, den nye butikkutforminga. For forbipasserende må det høres helt normalt ut. Men det er det ikke lenger. Det kan det vel aldri bli igjen.

Lena trommer fingrene mot handlevogna.

Det er Katrine som bryter standoff’en. «Vet du,» sier hun og ser på Lena, «vi burde henge litt. Bare oss to jenter. Sen kveld. Litt… bonding?» Stemmen er lett, men blikket er det ikke. Som førkvelden. Lena virker som om hun blir tatt litt på senga, men hun sier ikke nei.

«Kanskje,» sier hun og ser raskt på meg. Jeg reagerer ikke. Hodet mitt er tilbake på det soverommet, leppene deres, hendene hans på henne. Katrine nikker, smiler.

«Send meg en melding,» sier hun, og triller vogna vekk.

Lena ser etter henne, så på meg. Vi sier ingenting.

Vi går bare til kassa.

Med epler og melk.

Likte du denne historien? Gi oss gjerne tilbakemelding nedenfor.

Klikk for å gi karakter til denne novellen!

[Antall stemmer: 10 Gjennomsnittlig karakter: 4.5]

Hva er den beste måten å finne andre swingers på?

Flere erotiske noveller fra Snakk om Sex:

Lykkelig par sitter på sofaen, romantisk, venter på at lasagnen i ovnen skal bli ferdig

Forfatterprofil

Admin: Noe av innholdet vårt publiseres uten forfatternavn. Dette kan ha flere årsaker, for eksempel at forfatteren ikke ønsker å bruke eget navn, at informasjonen på siden er et aggregat av informasjon utarbeidet av flere, eller andre årsaker.

For innhold uten oppgitt forfatter er redaktør å anse som ansvarlig forfatter.